Glede i å spise ute

Vi laget til middag for gjester i hagen i helgen. Jeg liker så godt å lage istand tapasmat. Da kan jeg kombinere hjemmelaget og ferdigkjøpt. Enkelt og greit når man heller vil nyte det fine været.

Jeg synes rosévin passer fint til tapas, og på lørdag hadde vi il Mimo.





Idag er det mer dette som står på menyen. Iskaldt vann i varmen, og den obligatoriske kaffen. Kannen er fra Stelton.



Foto: Privat

Som takk for hjelpen

Som takk for hjelpen i går tok jeg med meg tre kvister med nydelige hvite roser. De pynter så fint opp på hagebordet.





Fot: Privat

Gallerilørdag

Det er en fantastisk dag! Solen skinner og vinden sørger for behagelig temperatur.

Jeg har sittet på denne benken i dag og passet på et åpent atelier.



Her er noen flere bilder av det flotte lille huset.





Og ett bilde tatt inne.



Foto: Privat (og med tillatelse fra eieren)

Noen utebilder

Huset vårt er så langt fra enkelt i linjene som det er mulig. Dører og vinduer er plassert på ulogisk vis - et naturlig resultat når man bygger på gang på gang uten mål og mening.

Resultatet er et sjarmerende hus som vi har forsøkt å gjøre så praktisk som mulig.

Her er noen bilder av oppgangen vår, med uthuset på venstre side.







Foto: Privat

Kveldssol på hytta

Jeg håper også dette kan bli et før-innlegg jeg kan linke til når vi har flyttet inn i hytta.

Her er uansett terrassen i kveldssol. Planen er at vi skal montere et seil i takåpningen, men det blir ikke med det første. I taket skal det være spiler, og de holdt snekkerne på med i går. Med de store skyvedørene blir det akkurat den inne/ute-følelsen jeg ønsket meg. Steintrappen opp til den øvre terrassen er også en nydelig detalj, synes jeg. Den var opprinnelig plassert et annet sted, men jeg tror dette kommer til å fungere veldig bra.





Foto: Privat

Vola til hytta

Forstyrret av tidspresset og all bæring i går, glemte jeg å ta med kameraet ut til hytta. Jeg har derfor ikke bilder fra paradiset nå. Vi kan uansett glede oss over at håndverkerne var kommet betraktelig lenger i prosessen, ute var det virkelig i ferd med å ta form, spilene i taket er montert og utebelysning er på plass. Og ennå er det halvannen uke igjen.

Istedet legger jeg ut noen bilder av ting til badet fra den danske produsenten Vola. Jeg har skrevet litt mer om Vola i et tidligere innlegg.

Her er dobørsten, knagger og dorullholder, alt i børstet krom. Børstet krom skal vi ha både på kjøkken og bad.







Foto: Vola

Ellers kan jeg glede meg over at jeg fikk tak i to Ittala Kivi lyslykter i fargen Orange Seville. Samtidig som jeg støttet en lokal butikk. Det fryder et småbyhjerte. Jeg fikk også nøkkel til å ha på nøkkelknippet mitt! En stor begivenhet.

Sånne detaljer kan jeg like

Se nøye på bildet. Steinmuren er utgangspunktet, så er ospen hugget nøyaktig slik muren går. Nydelig.

Så vidt jeg kan se representerer akkurat denne detaljen alt arbeidet entreprenørfirmaet har gjort. De har vært fantastiske. Det er ryddig på byggeplassen til enhver tid, detaljene er utført med rørende eleganse og selve byggeledelsen har vært eksemplarisk. Gull verdt når vi befinner oss langt fra hytta i det daglige.

I morgen reiser vi ned med et lass, og da kommer det forhåpentligvis noen flere bilder fra fremgangen siden helgen. I disse dager regner jeg med at det er mye som skjer hver dag.

Drømmen i et nøkkelknippe

Da vi kjøpte den gamle hytta for over tre år siden, så vi for oss at veien mot ny hytte kom til å bli lang og kronglete. Det var helt korrekt.

Jeg startet prosessen med å lese interiørmagasiner, tenke form og materialer og forhørte meg etterhvert om arkitekter. Deretter fant vi arkitekt, fikk se utkast til tegninger, begynte søknadsprosessen og ballen begynte å rulle. Helt i startfasen så jeg et nøkkelknippe som var laget av en fiskesluk i et av magasinene jeg leste i. Jeg synes ideen var så fin, og forestilte meg at en slik måtte jeg ha. I alle disse årene har jeg lett etter denne nøkkelringen, uten hell. Etterhvert ble nøkkelringen som jeg aldri fant et slags symbol på den ferdige hytta.

Idag har jeg rett og slett laget en selv. Jeg kjøpte en rimelig sluk, tok vekk kroken og monterte på en nøkkelring. En liten symbolsk handling.

Fargepaletten på hytta

Jeg har først og fremst tatt utgangspunkt i havet da jeg bestemte meg for farger. Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at både mannen og jeg foretrekker nøytrale og naturlige farger. Vi kjøpte et maleri rett etter at vi hadde overtatt min farmors gamle hytte, og tenkte vi skulle ta det med dit. Nå har det hengt hjemme i stuen i snart tre år, og jeg kommer til å savne det. Samtidig ser jeg at det kommer til å passe utrolig godt der nede, så vi skal definitivt ta det med. Vi får heller ta det med hjem til høsten.

Jeg har også en del Iittala Kivi lyslykter i fargen Blueberry blue, som jeg blant annet har vist frem her. Disse har jeg lyst til å blande med et par i fargen Seville Orange.

Resten er nøytralt. Teppet er brunt og off-white. Fra Missoni og innkjøpt på salg. Flere av møblene er også vist frem i tidligere innlegg - og flere innlegg blir det når vi begynner å innrede.









Jeg ønsker meg også slike buketter, helst hver dag. Disse ble plukket av guttene mine og overrakt en henrykt bestemor på fredag. Jeg liker spesielt godt de rustrøde syreblomstene.







Foto: Privat

Flere før-bilder fra interiøret

Her er noen utvalgte bilder fra interiøret. Veggene er panelt med ask. Ellers mangler det ovn, kjøkken og trapp.







Foto: Privat

Før-bilder

Ok. Jeg håper at dette om noen ukers tid skal bli før-innlegget. Men sånn ser det altså ut nå, bare to uker før innflytting. Hjelp.







Foto: Privat

Kahyttene

Her er kahyttene. Dette er rommene som ligger tre på rad på den øvre terrassen. I forrige innlegg ser man bilde av de tre sorte hestedørene på rad. På rommene blir det køyesenger og skap (som man ser på bildet). Og nydelig utsikt mot sjøen og taket.





Foto: Privat

Hytta i kveldssol

Her er noen bilder fra hytta i kveldssol. Det ser rett og slett fortryllende ut her. Stedet er blitt akkurat så lavmælt og jordnært i kombinasjon med lekkert og elegant som jeg forestilte meg.

Det er en del igjen - særlig i uteområdet - men heldigvis er det to uker igjen til vi skal ha ferie.









Foto: Privat

Hytte og peon

Idag drar vi for å inspisere hytta. Den skal stå ferdig om to uker, og jeg er mildt sagt superspent. Jeg gleder meg til å se hvordan askepanelet på veggen er, hvordan den ser ut utvendig uten stillaser, hvordan sedumtaket holder seg, hvordan betongterrassene har blitt. Kjøkkensnekkeren begynner montering av kjøkken og bad på mandag, så det får vi dessverre ikke sett.

De innebygde sengene og skapene skal være ferdig, og vannet er visst tilkoblet. Med andre ord masse som har skjedd siden vi var der sist.

Her er noen grener med peoner. Jeg hentet minstemann hos en kamerat forleden dag, og hagen deres bugnet av peoner. Da jeg ga uttrykk for min begeistring over de vakre blomstene fikk jeg beskjed om å bare plukke med meg en bukett!

Nå har jeg så mange innlegg om blomster at jeg tror jeg må ha en ny etikett.





Foto: Privat

Kunstneren i familien har dekorert en tallerken

Eldstemann på ni år har malt på en tallerken, som er blitt brent etterpå. Jeg synes det ble kjempefint, og den kan i aller høyeste grad måle seg med Louise Campbells servise for Royal Copenhagen.

Ikke sant?







Foto: Privat

Elements - nytt servise fra Royal Copenhagen

Jeg leste i siste nummer av Bonytt at Royal Copenhagen hadde kommet med et nytt servise designet av Louise Campbell. Her kan dere lese mer om henne.

Serviset, som heter "Elements", er en nytolkning av det klassiske stråmønsteret, og jeg sperret øynene opp da jeg så navnet på designeren. Yndlingslampen min, den feminine "Collage" er tegnet av henne. Dessverre er ikke mannen min så begeistret for denne, så jeg får nok aldri en slik.



Foto: Lyseideer.no

Om Elements skriver Royal Copenhagen dette:

Tradition and the future meet and are fused together in new ways, in this inspired collaboration between Danish designer Louise Campbell and Royal Copenhagen. Building on the modern trend of reappropriating the past into the present, exquisite riches were borrowed from Royal Copenhagen’s treasure chest. With a daring yet respectful touch, the old virtues have been transformed. Some are twisted inside out; some are disrupted, while others take an unexpected turn. The beautiful hand-painted chrysanthemums appear to take on a life of their own in each piece.

Campbell selv sier (i den første linken som er en liten film fra you tube) at den største utfordringen besto i å finne et uttrykk som ble ansett som nyskapende, men som samtidig var typisk "royal copenhagen". Det synes jeg at hun har klart med Elements.

Ikke overraskende falt jeg først for den helt hvite utgaven.



Ved nærmere ettertanke kunne jeg nok også hatt noe av det mønstrete.



Foto: Royal Copenhagen

Uansett er det et vakkert servise.

Og jeg er ikke den eneste som har lagt merke til dette - jeg fant nemlig et innlegg hos Solrosa om akkurat det samme. Siden jeg allerede hadde tenkt til å skrive et innlegg om dette, tillater jeg meg å skrive om det samme temaet.

Orkideer og diverse annet

Jeg har interessert fulgt med i debatten på NiB vedrørende kommentering på blogger. Også hos FORFØRENDE FARGER stod det et interessant innlegg forleden dag om kommentarer - og fravær av kommentarer.

Da jeg begynte bloggingen, forsøkte jeg å reflektere litt over hvorfor jeg ønsket å vise frem bilder av egne hus og hytter, og om det jeg hadde å melde ville være interessant for andre. Jeg konkluderte vel med at blogging først og fremst ville være en koselig hobby for min egen del, det blir som å lage en kombinert dagbok/fotoalbum med innslag av ønskeliste og små refleksjoner. For meg som er midt i et hyttebyggingsprosjekt (og nettopp har avsluttet et annet) fungerer det samtidig som en slags huskeliste over ting jeg har fått tak i, hva jeg ønsker meg, også videre. Samtidig kjenner jeg at det føles fint å få tilbakemeldinger, og da fortrinnsvis hyggelige tilbakemeldinger. Det er varmer at noen liker interiøret vårt, smaken min, kanskje noen har sagt noe pent om bildene eller lignende.

Det er overraskende hyggelig, faktisk! Og da jeg tidligere tenkte at det kanskje ble oppfattet litt rart og snodig å legge igjen kommentarer hos andre bloggere man ikke kjenner, har jeg nå innsett at det blir sett på som udelt positivt å rose andre. Og hvem liker vel ikke ros, enten det er for et fint innlegg, godt språk eller nydelige bilder?

Jeg må innrømme at jeg er veldig spent hver gang jeg logger meg på bloggen. Har jeg hatt noen lesere siden sist? Har noen lagt igjen kommentarer? Hvordan oppfattes man egentlig av andre? Jeg har mange flere spørsmål vedrørende blogging nå enn da jeg startet. Antakelig lider jeg av den velkjente nybegynner-iveren, og roer meg ned etterhvert.

Hvor jeg ville med dette innlegget er ikke godt å si. Dette er bare noen løse refleksjoner over det samme temaet Forførende Farger tok opp i sitt innlegg. Jeg har funnet mange utrolig nydelige blogger nesten uten kommentarer, og det forundrer litt. Inntil videre fortsetter jeg iallefall som tidligere - jeg har nemlig mange ideer på lager.

Ha en fin kveld videre og kos dere med noen bilder av yndlingsblomsten min - orkideer. Vi har seks stykker i huset som bomstrer i dette øyeblikk. Morsomt, for det er sjelden de blomstrer samtidig.





Foto: Privat

Det røde rommet

Som jeg tidligere har skrevet, er jeg ikke særlig dristig med farger. Jeg ender som regel opp med naturfarger, og det er nok det nøytrale som i bunn og grunn tiltaler meg aller mest.

Da vi skulle innrede leiligheten i huset bestemte jeg meg for at vi iallefall skulle driste oss til å bruke rødt som en detaljfarge. Det røde går igjen i håndklær, Smiley fra Eva Solo, noen lyslykter og annet smått. Akkurat mye nok til at jeg kan leve med det. I oljemaleriet på veggen er det også mye rødt.

Her kan dere se selv.







Foto: Privat