Sider

søndag 28. februar 2010

Materialmiks

Material- og fargemiks på fjellet. Her dokumentert oppå hverandre i det vi ryddet oss ut etter en hel uke.







Egne bilder.

Mer Pappelina

Jeg har skrevet om Pappelinateppene våre på hytta tidligere, men synes de er så fine at det tåler en reprise. To veldig forskjellige matter satt sammen i gangen. Jeg digger kontrastene og de fine fargene.






Også...kremt...lover jeg at det blir en liten stund til hjemmesnekrede eksperimentbilder og innlegg fra fjellet. Vinterferien er over.

lørdag 27. februar 2010

Latterlig enkelt

Latterlig enkelt, men veldig godt.

Jeg rørte sammen en boks Philadelphiaost, ca en halv boks creme fraiche, finhakket paprika og vårløk og serverte på Sætres tynne rugkjeks med litt frisk oregano på toppen.

Det var utrolig populært, blant både store og små da den verste skisulten skulle stagges før middagen var klar i går. Anbefales på det varmeste.







Tallerknene er blant de enslige jeg har i skapet, som stort sett gjør nytten som lite fat, siden det bare finnes én av den.

Flaks for den som liker lilla - Pantone-nytt

Via Typhoon Housewares ser man at det kommer flere Pantoneprodukter på markedet. Og flaks for den som liker lilla - her er det mye i den fargen.







Bilder fra Typhoon Housewares.

fredag 26. februar 2010

Fjelldetaljer

Her er det rett og slett bare noen detaljer fra fjellet. Jeg forsøker å tilegne meg noen (ekstremt beskjedne) fotokunnskaper, og bildene ble til da jeg eksprimenterte litt med liten dybdeskarphet igår.

De to første bildene er av putene fra Missoni, og på det ene ser man begge sider av puten. Mariskålen og Kivilysene, kongler og lys og hjortegeviret helt til slutt.









Sleek Kent House

I Living etc fant jeg dette flotte huset i Kent i England. Stikkord for møbleringen er bruktfunn, dyreskinn og naturlige former. Her er mine favorittbilder fra artikkelen.

Flere bilder HER.









torsdag 25. februar 2010

Blogger du anonymt?

Det er en stund siden jeg begynte å blogge. I begynnelsen var jeg ganske overbevist om at jeg skulle klare å etterleve ideen om å blogge anonymt - med unntak av at jeg selvsagt så risikoen i at enkelte kjente igjen hus og hage. Etterhvert vet jeg at det er en del i "nærområdet" mitt som kjenner til bloggen min - og etter besøkstelleren min å dømme - følger den jevnlig. Det synes jeg selvsagt er veldig fint. Jeg tenker at det betyr at folk liker det jeg skriver, og kanskje har glede av å lese om det jeg skriver av ting som rører seg på interiørmarkedet.

En ting jeg synes har vært viktig, og som jeg virkelig har forsøkt å ha som en ledesnor, har vært at dersom en tilfeldig forbipasserende har kikket seg litt rundt i Huset på Planen, skal det ikke være mulig å finne ut at jeg er den jeg er, og bor der jeg bor. Øh...trodde jeg.

Jeg fikk derfor litt hakeslepp da jeg for en stund siden fikk en epost fra et menneske som hadde gått bloggens tekster såpass etter i sømmene at de (trodde de) fant ut hvem jeg er. (Og for de som er av den nysgjerrige sorten, som tenker de skal forsøke seg på det samme, kan jeg opplyse om at jeg har slettet en del tekst siden den gang - siden jeg i utgangspunktet tenker at jeg ikke skal være gjenkjennbar ved første tastetrykk - bortsett fra de som rent faktisk kjenner til huset vårt.)

Hva gjør dere andre bloggere? Er det viktig for dere å være anonyme? Eller er det greit å blogge åpent? Ville dere stilt opp i pressen hvor bloggen deres ble koblet til navnet deres? Er dere redd for nysgjerrige naboer? Synes dere det er uproblematisk å vise frem bilder av barna deres?

Jeg lurer rett og slett på hva andre mener om dette. Selv har jeg forsøkt å finne en balanse mellom det å være anonym eller rett og slett en hvemsomhelst, og det å by på seg selv i akseptable, men personlige former. Jeg leser selv flere såkalte mammablogger og synes mange av dem helt klart tråkker over grensen for hva jeg synes er akseptabelt i forhold til å vise bilder av barna sine. Likeledes forstår jeg jo godt at andre synes jeg blir veldig privat som viser frem hus og hjem til så og si hele cyberspace.

Hva synes dere om dette? Og hva synes leserne som ikke har egne blogger? Hva er for personlig, og hva er akseptabelt?



Bildet har jeg tatt selv, men jeg understreker at motivet ikke har noe med bloggposten å gjøre. Altså, ingen apekattassosiasjoner.

Rosebud formerer seg

Man skulle nesten tro at noen av Rosebud's salvene mine hadde formert seg, men det er ikke tilfelle. Det er imidlertid siste tilskudd på stammen i Rosebud-familien, som havnet i vesken på vei hjem fra London. Både lukter og smaker godt - i den grad slike ting skal spises.







Egne bilder.

onsdag 24. februar 2010

Kyllingprosjektet: Del 3 Oppsummering

Dette blir en minioppdatering, siden kyllingprosjektet ble betraktelig kortere enn kalkunprosjektet mitt. Som jeg skrev i oppsummeringen av kalkunprosjektet, tror jeg det er lettere å utnytte fuglen fullt ut dersom man deler den opp fremfor å helsteke. Dette gjelder kanskje ikke i så stor grad for kylling som med en kalkun, på grunn av størrelsen. Men likefullt synes jeg det er lettere å spise alle rester dersom kyllingen blir delt og man kan koke kraft av skroget. I dette prosjektet laget jeg også gryte, hvilket gjør det enkelt å utnytte restene.

Og hva fikk jeg så ut av en kylling på 1,6 kilo? Fullverdig kjøttmiddagsmåltid til fire voksne og fire barn, samt suppemiddag til to voksne og tre barn. Det vil si middag til seks voksne og syv barn. Da ble ikke kylling så dyrt likevel, selvom denne ikke var av den økologiske sorten. Jeg får ikke tak i Stangekylling hos meg, men jeg mener å huske at Stangekylling koster kr. 98 pr. kg. ordinær pris. Altså, heller ikke særlig dyr middag når man får såpass mye ut av den.

I kommentarfeltet i innlegget om Jamie Olivers kyllinggryte ble det påpekt at jeg hadde servert både pasta og grønnsaker ved siden av - og at dette i seg selv var å regne som et fullverdig måltid. Jeg har derfor lyst til å presisere et par ting. Når jeg lager en vanlig middag pleier det å inngå både karbohydrater, proteiner og grønnsaker. Så også med prosjektmiddagene mine. Poenget mitt var altså ikke å se hvor mye kjøtt jeg klarte å servere hver enkelt, eller å trylle frem mer kjøtt på den 1,6 kilos tunge fuglen, men å se hvor mange ordinært sammensatte måltider jeg fikk ut av en Hå-kylliing.

Og det antallet var jeg helt fornøyd med.



Eget bilde.

Knagger

Her er knaggene vi har på soverommet vårt på fjellet. Innkjøpt i sin tid i tingbutikken, og for anledningen hvileplass for vesken som ble med meg hjem fra London.







Egne bilder.

tirsdag 23. februar 2010

Endelig kom solen!

Det er skygge på hytta frem til omtrent denne tiden. Det betyr at vi har sett bort på den andre siden av dalen badende i sol siden i høst. I dag var første gang i 2010 hvor solen lyste inn vinduene våre.

Og minnet meg om at de burde vaskes snart. Jeg tror jeg prokrastinerer.





Egne bilder. Fremdeles innstilt på M. *stolt*

Nydelig for nesen

Enten er det fordi jeg stort sett ikke synes duftlys dufter noe særlig godt, eller så er det fordi det faktisk har vært en eksplosjon i dette markedet de siste årene. Uansett, sist jeg nøt atmosfæren i det særegne varemagasinet Liberty, kan jeg ikke huske at en hel avdeling var viet duftlys. Men det var det altså nå.

I magasinet Fenwick dumpet vi innom en duftlysstand med en utrolig søt og sjarmerende selger. For første gang synes jeg duftlys faktisk duftet godt, og jeg må innrømme at jeg også ble litt sjarmert av de flotte navnene. Som for eksempel Kiss in Rio, Walk in Machu Picchu og Lost in el Salvador. Serien som fattet min interesse var imidlertid av noe lettere slag, som After the rain og Moss.

Etter en stund skjønte jeg at det var duftlysskaperen selv som stod bak disken, nemlig Jonathan Ward.

For duftlyselskeren anbefales altså denne serien. Nydelige, avstemte og diskrete lukter - iallefall lysene fra den grønne serien.



Pressebilder fra nettsiden.

mandag 22. februar 2010

Vinterferie

Etter at vi hadde fått tinet vannet på hytta, tok jeg disse bildene. Vinterfine tulipaner i flotte vårfarger og noe oransje stasj.







Egne bilder.

Fangst

Her er noe av innholdet i kofferten min.

Mat fra Fortnum & Mason. Det ble hverken te eller marmelade, men blant annet sennep, kaffe, vaniljefudge, gåsefett, vaniljeekstrakt og engelske kjeks. Samt cheddar og stilton.





Egne bilder.

I London var det vårfølelse, og nedturen var stor da vi entret snekledd jord igjen. Det passer imidlertid godt, siden det er vinterferie denne uka.

fredag 19. februar 2010

Pausefisk

Siden det blir en liten bloggepause i helgen grunnet langhelg i London, benyttes sjansen til å vise dere min versjon av pausefisk.

Mat som definitivt skal fortæres i løpet av helgen.

S U S H I !



En fin helg ønskes alle!

Calaliljer

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for calaliljer. Det var derfor enkelt å finne brudebukett da vi giftet oss for elleve år siden. Disse tre calaene sto fint tre uker etter jeg fikk dem. Vakre i all sin enkelhet og frembringer gode minner fra en viktig dag. Bildet er fra en dag solen skinte inn i Huset på Planen, rett før snøen la seg.



Eget bilde.

torsdag 18. februar 2010

Kyllingprosjektet: Del 2 Kraft og suppe

Det ble ikke like mange deler i Kyllingprosjektet som Kalkunprosjektet. Ikke så rart kanskje, siden en kylling veier vesentlig mindre enn en kalkun. Jeg er likevel ganske fornøyd med at vi klarte å mette fire voksne og fire barn i går, og at jeg kom på at jeg skulle koke kraft av ryggsøylen. For det var nettopp kraften og restene etter middagen forleden dag, som var utgangspunkt for dagens suppemiddag.

Jeg kokte en liten gryte med kraft og smaksatte med et par skiver sitron og ferske salvierester. Sitronsmaken ble litt for dominerende, men siden jeg har lært meg at man aldri skal dvele ved sine feil begått på kjøkkenet, men spise dem opp, er det glemt nå.

Suppen ble laget på hvetemelsjevning, gyldenstekt løk og hvitløk, rester av kjøttet og pastaen, kraft, samt kokosmelk. Jeg fikk litt sitrongressassosiasjoner, og tenkte at koriander også ville bli et bra følge til kokosmelken, men det fikk jeg dessverre ikke tak i. Uansett, sitronsmaken ble noe kamuflert av kokosmelken, så alt i alt ble jeg nokså fornøyd med suppen som ble laget på måfå. Og ikke minst at det var nok i massevis til middag for to voksne og tre barn.



Her er kraftgryten. Dersom dere skal lage noe tilsvarende, bør dere ikke ha så mye sitron i. Og snart må jeg visst ha egen kraftetikett.

Bruktfunn

For den nette sum av 80 kroner ble jeg to fine krukkevaser og en skål rikere. Fra et potteri i byen som er nedlagt for mange år siden. Jeg har tidligere skrevet om at huset vårt for mange år siden huset et potteri. Personen som startet dette potteriet fortsatte i det andre potteriet, som altså har produsert de tingene jeg fikk tak i forleden dag. Det er derfor en slags forbindelse mellom disse tingene og huset vårt. Ja, iallefall dersom man tenker litt kreativt.

Da ble det litt vinduskarm, litt nytt og litt uttesting av kamera i dag.







Egne bilder.

onsdag 17. februar 2010

Kyllingprosjekt: Del 1 Jamie Olivers kylling i melk

Jeg har tidligere annonsert at jeg skulle lage et eget Kyllingprosjekt. Litt sånn som Kalkunprosjektet mitt, da jeg skulle se hvor mange måltider jeg fikk ut av en kalkun.

Dessverre har jeg foreløpig ikke lykkes i å få tak i Stangekylling, som så vidt jeg vet er hundre prosent økologisk. Imidlertid har de Hå-kylling i butikken "min", og det er et slikt eksemplar som har blitt offer for prosjektet. Av Priors nettside kommer det ikke eksplisitt frem at Hå-kylling er økologisk, selvom det står oppgitt at

I Hå på Jæren, omgitt av hav og vakker natur, får Hå-kyllingen vokse seg naturlig stor.


Jaja, så har den iallefall vakker natur rundt seg. Og ikke minst er den kortreist. Men økologisk er den altså ikke.

Tilbake til kyllingen. Den kostet i går kr. 70 pr. kg. Med en vekt på 1,6 kg. ble det tilsammen kr. 112.

Dette gjorde jeg:

Kyllingen ble delt i fire, to rause lårstykker og bryststykkene. Ryggsøylen ble tatt ut i eget stykke, og denne ble utgangspunkt for en liten kraftgryte. Innlegg om det kommer senere.

Deretter ble stykkene stekt i litt olje og meierismør i en gryte til de ble gyldne. Jeg helte ut smøret, la tilbake stykkene i gryten og hadde 1/2 liter melk, saften av to sitroner, ti fedd med hvitløk med skallet på, en neve frisk og hakket salvie, litt pepper og salt og en halv kanelstang i gryten. Sitronsaften gjorde at melken skilte seg, så på et tidspunkt så det ikke spesielt fristende ut. Gryten ble deretter satt i forvarmet ovn (190 grader) i halvannen time.

Siden jeg laget retten om kvelden, ble den bare avkjølt og satt i kjøleskapet. På serveringsdagen renset jeg kyllingen, la kjøttet tilbake i gryten og varmet opp.

Snakk om å gå opp i en høyere enhet! Det smakte nydelig, og jeg serverte pappardellepasta (som er en litt bred tagliatelle) og aspargesbønner frest i panne med litt smør og hakket hvitløk til.

Og hvor mange tror dere ble mette? Fire voksne forsynte seg godt, tre barn spiste to porsjoner hver og ett barn spiste én porsjon. Da er vi oppe i fire voksne og fire barn, og det ble til og med litt kjøtt igjen, samt gryten med kraft. To be continued.

Den fulle og hele oppskrift finner dere HER.





Bildene har jeg tatt selv.

Fortnum & Mason

Det er flere ting jeg gleder meg til i nær fremtid. Blant annet å tusle rundt i matavdelingen i Fortnum & Mason.

Det er godt mulig jeg bør ta med litt te hjem, for å balansere all den kaffen jeg tyller i meg for tiden - i ren glede over å ha tilgang til kaffebarkaffe hver dag.

Men altså, litt engelsk te og kanskje litt marmelade?





En liten virtuell runde i Fortnum & Mason anbefales forresten. Mye godt samlet på ett sted.

tirsdag 16. februar 2010

Flere apestreker

Det er ikke Kay Bojesens ape som sørger for at antall apestreker i Huset på Planen holdes på et akseptabelt nivå. Det er det de tre andre guttene som gjør.

Likevel, her er treapen enda en gang, en søt liten figur som får sitte litt her og litt der.









Egne bilder.