Sider

torsdag 25. februar 2010

Blogger du anonymt?

Det er en stund siden jeg begynte å blogge. I begynnelsen var jeg ganske overbevist om at jeg skulle klare å etterleve ideen om å blogge anonymt - med unntak av at jeg selvsagt så risikoen i at enkelte kjente igjen hus og hage. Etterhvert vet jeg at det er en del i "nærområdet" mitt som kjenner til bloggen min - og etter besøkstelleren min å dømme - følger den jevnlig. Det synes jeg selvsagt er veldig fint. Jeg tenker at det betyr at folk liker det jeg skriver, og kanskje har glede av å lese om det jeg skriver av ting som rører seg på interiørmarkedet.

En ting jeg synes har vært viktig, og som jeg virkelig har forsøkt å ha som en ledesnor, har vært at dersom en tilfeldig forbipasserende har kikket seg litt rundt i Huset på Planen, skal det ikke være mulig å finne ut at jeg er den jeg er, og bor der jeg bor. Øh...trodde jeg.

Jeg fikk derfor litt hakeslepp da jeg for en stund siden fikk en epost fra et menneske som hadde gått bloggens tekster såpass etter i sømmene at de (trodde de) fant ut hvem jeg er. (Og for de som er av den nysgjerrige sorten, som tenker de skal forsøke seg på det samme, kan jeg opplyse om at jeg har slettet en del tekst siden den gang - siden jeg i utgangspunktet tenker at jeg ikke skal være gjenkjennbar ved første tastetrykk - bortsett fra de som rent faktisk kjenner til huset vårt.)

Hva gjør dere andre bloggere? Er det viktig for dere å være anonyme? Eller er det greit å blogge åpent? Ville dere stilt opp i pressen hvor bloggen deres ble koblet til navnet deres? Er dere redd for nysgjerrige naboer? Synes dere det er uproblematisk å vise frem bilder av barna deres?

Jeg lurer rett og slett på hva andre mener om dette. Selv har jeg forsøkt å finne en balanse mellom det å være anonym eller rett og slett en hvemsomhelst, og det å by på seg selv i akseptable, men personlige former. Jeg leser selv flere såkalte mammablogger og synes mange av dem helt klart tråkker over grensen for hva jeg synes er akseptabelt i forhold til å vise bilder av barna sine. Likeledes forstår jeg jo godt at andre synes jeg blir veldig privat som viser frem hus og hjem til så og si hele cyberspace.

Hva synes dere om dette? Og hva synes leserne som ikke har egne blogger? Hva er for personlig, og hva er akseptabelt?



Bildet har jeg tatt selv, men jeg understreker at motivet ikke har noe med bloggposten å gjøre. Altså, ingen apekattassosiasjoner.

17 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Jeg synes det er veldig, veldig behagelig å være anonym. Jeg tror jeg ville blitt paranoid om noen titta på meg i butikken og ville ha lurt på om det var en blogger eller en jeg skulle kjent igjen fra "real life".

Hvite tulipaner sa...

Hei:)

Jeg prøver å være anonym. Helt i starten da jeg begynte å blogge hadde jeg hverken alder,kjønn eller bosted i bloggen,men nå har jeg gjort det om.Av vennene mine så er det kun ca 10 stk som vet at jeg i det hele tatt har en blogg.

Jeg har ikke barn, men hvis jeg hadde det så hadde jeg nok aldri lagt ut bilder av dem. Legger ikke ut bilde av meg selv heller.

Jeg tror at man bare må finne ut selv hvor grensene går og hvor offentlig man vil være. Å blogge om sitt hjem er jo å brette ut privatlivet sitt,men det går an å finne en fin balanse der også:)
Og akkurat den balansen prøver jeg å holde meg innenfor;)

Ha en finfin kveld!

nr14 sa...

Føler vel at jeg er litt sånn på samme plass som deg når det gjelder blogg. Jeg har valgt å ikke være helt åpen om navn og plassering....men hvis folk virkelig leter så finner de fort ut mye mer enn det som ligger åpent. Jeg har også valgt å ikke legge bilder av meg selv og ungene men nå er mine barn ikke bittesmå og jeg vet at minsten på 12 år IKKE vil ha bilde av seg på bloggen til mor. Bilder av hus, hytte, interiør, hunder og noen smådrypp fra daglig-livet, er vel det jeg synes jeg kan dele med andre. Folk er forskjellige og har forskjellige grenser. For min del synes jeg det er viktig å bare dele med andre ting jeg føler meg bekvem med uansett hvem som leser bloggen min. Jeg har lyst å være litt anonym ja;)

Spennende tema du tar opp:)

Anonym sa...

Eg har ikkje blogg sjølv, men eg er av den meing at det er veldig greit å være passe anomym. Ca bosted er greit og cirk alder og slik men ikke for mykje . og i alle fall ang unger - dei har ikke bedt om å bli plasert ut på nett!!

Stå på digger bloggen din!!

Olga

Avdelingen sa...

Gode spørsmål! Vi har vel valgt sånn cirka samme mellomvei som deg når det gjelder anonymitet. Noen ting er vi veldig sikre på, å det er å ikke vise ungene i bloggen. De har ikke bedt om å komme der og skal følgelig slippe (de hadde ikke fått lov uansett heller).
Vi la en gang ut en hustegning og fikk småsur kommentar igjen fra noen som bor i nærheten her et sted, så fra da av fant vi ut at det heller ikke var en god ide. Vi vil ha en positiv blogg!

At vi blogger, er ikke noe vi holder hemmelig for våre venner, men heller ikke noe vi reklamerer for. Klok av skade etter din Facebook-opplvelese, har vi ikke lenket til bloggen vår på Facebooksidene våre.

Er også litt nervøs mtp bloggetreffet. Jeg har ikke noe i mot å oute verken meg selv eller Avdelingsvenninnen i forhold til andre medbloggere, men jeg forutsetter at andre bloggere heller ikke outer oss med navn og bilde av oss på sine blogger.

Astrid sa...

Interessant!

Jeg var aktiv på Flickr.com før jeg begynte å blogge (og er det i aller høyeste grad fortsatt). Etter hvert som jeg ble varm i trøya og følte jeg begynte å bli "kjent med" folk, føltes det også naturlig å dele litt mer personlige ting – dog aldri intime ting, hvis du skjønner. Jeg oppdaget også at jeg fikk flere besøkende og kommentarer da jeg la ut personlige bilder – hverdagsliv, hjemmet mitt, selvportrett – med en forklarende billedtekst. Det var selvsagt inspirerende og ga god motivasjon til å fortsette. Jeg har dessuten møtt flere av mine "internettvenner" som jeg har blitt kjent med via Flickr, både fra Bergen, Berlin og Calgary – en absolutt berikelse i livet!

Etter å ha vært aktiv på Flickr siden 2005 og med blogging siden 2007, har jeg fått et mer bevisst forhold til hva jeg deler og ikke deler. Og denne bevisstheten blir nok enda mer gjeldene når jeg en gang får barn. Jeg deler mer personlige ting privat (dvs ikke synlig for hele verden) med mine venner og internettvenner på Flickr enn på bloggen. Dette er jo på en måte vår form for sosialisering.

Jeg har bevisst valgt og ikke være anonym fordi jeg til en visst grad bruker bloggen som markedsføring av mitt lille enmannsforetak Astrid Hagen Mykletun, frilansjournalist og tekstforfatter. Det er ikke veldig inntektsbringene, men min tilstedeværelse på nett har gitt meg oppdrag som jeg ellers ikke ville fått.

Ooops! Dette ble en lang kommentar gitt. Spent på å lese hva andre mener.

Louise sa...

Hej!

Jeg er vild med din blog og din boligindretningsstil. Tusind tak for inspirationen :)

Jeg forstår helt klart dit ønske om at være anonym - og jeg har det selv på samme måde. Især når det kommer til tyveri og indbrud tror jeg, at det er godt at være så anonym som muligt. For når man viser billeder af ens designermøbler, kan man hurtigt blive et nemt mål.

Jeg synes derfor du gør klogt i at holde kortene tæt til kroppen og ikke fortælle hvor du bor eller hvem du er, for så skal folk nok finde ud af at resten.

Jeg blogger selv på hihome.wordpress.com og har selv lagt så få informationer om mig selv ud til offentligheden. Mine venner ved at det er min blog, men jeg siger det kun til dem, jeg stoler på.

Det er fedt du tager spørgsmålet op, og det glæder mig, at det virker som om, der er enighed om, at det er i orden at være så anonym så muligt.

Keep up the good blogging spirit :)

KH
Louise

Huset på Planen sa...

@Elisabeth: Jeg vet at mange i nærområdet mitt vet om bloggen min, men det har jeg vennet meg til. Det føles ok, så lenge jeg vet at jeg ikke har gjort så mye for å spre adressen min selv. :)

@Hvite tulipaner: Helt enig med deg - det går fint an å finne en balanse selvom man viser frem hus og hjem. Det tror iallefall jeg.

@Nr14: Enig med deg, ingen unger, men hundene gjør ingenting. :)

@Olga: Takktakk! Veldig hyggelig å høre at noen liker den. :)

@Avdelingen: Enig med dere også - jeg holder ikke lenger hemmelig (gjorde det tidligere) men reklamerer heller ikke. Og at vi ikke outer hverandre etter et bloggetreff tar jeg som en selvfølge! Jeg har på en måte latt det skinne gjennom at jeg bor i disktriktet, siden jeg har meldt meg på dette bloggetreffet, men såpass synes jeg er greit. Bosted og alder har jeg fjernet på bloggen.

@Astrid: Jeg forstår godt at du som profesjonell "står frem" med fullt navn. Det synes jeg er naturlig. Dessuten synes jeg bloggen din er veldig balansert og fin, og ikke på noen måte altfor personlig.

@Louise: Tusen takk, jeg skal jammen sjekke ut bloggen din også!

En liten ting til slutt: jeg er ikke helt kategorisk anonym. Og av en eller annen grunn hadde jeg syntes det hadde vært mye mer skummelt å stå frem i lokalavisen, fremfor et interiørmagasin eller en riksdekkende avis. Merkelig nok.

Åpent hus sa...

Hei HPP. som du vet har også jeg valgt å være anonym. Dette fordi jeg vil holde bloggen og interiør/hverdagsbetrakningene adskilt fra det jeg driver med ellers. Jeg har ikke noe ønske eller behov for å bli "kjendisblogger". Og syns noe av det som er fint med bloggverden, er at der "stiller alle likt".

Blogging er blitt en givende hobby. Hadde jeg ikke lagt noe av meg selv i det jeg lager, hadde det nok ikke gitt meg noe. Sånn er nå jeg. Og her står inspirasjonen til nye innlegg i kø.

Ved å by litt på meg selv, og få hyggelig respons, gir hobbyen glede og giv. Og blandingen av å få og gi inspirasjon utvikler meg og gleder meg enormt.

For meg har det vært viktig både at andre synes det er hyggelig og nyttig å besøke Åpent hus - samtidig som jeg har prøvd å huske på at dette skal være MIN blogg. Min digitale utklippsbok. Og at jeg skal bruke den til deg jeg vil.

Detaljer i privatlivet mitt har jeg valgt å holde utenfor. Det er nok familien min glad for. Både mann og barn. Sånn kommer jeg nok til å fortsette.

Det jeg velger å legge ut og dele om meg selv om mitt liv er personlig, men ikke privat. For meg er der en forskjell. Og den lar seg fint overholde.

Langt svar dette, men dette er ting jeg har tenkt en del på, jeg også.

små og store drømmer sa...

Dette er et tema jeg også har tenkt på.
Jeg passer på at bildene mine ikke kan linkes til hvor jeg bor eller hvem jeg er.
Hvis jeg skal ta bilder av interiøret så passer jeg på at personlige bilder etc ikke kommer med eller at man ikke kan se hvor jeg bor ved å se ut av vinduet.
Nå er det kanskje litt ekstremt, men selv er jeg rimelig god på å kjenne meg igjen og ser fort hvor andre bor. Derfor prøver jeg å ikke legge det ut selv.
Heller ikke bilder av meg selv,venner eller familie.
Jeg har lagt ut bilder av hunden min. Det også under tvil. Hehe!
For hun kan jo kjennes igjen på gaten.. (?)
Huff, nå merker jeg at jeg kanskje høres litt over gjennomsnittet gæærn ut, men det er jo for interiøret jeg blogger og ikke det private.
Selvom jeg tipper fler ville lest og lagt igjen kommentarer om det ble enda litt mer personlig.
Kanskje en gang i fremtiden. Vi får se :)

Men selvfølgelig, det får være opp til hver enkelt.
Og de som bare legger ut bilder de finner på nettet finner jeg heller ikke så spennende, så det må jo være en balanse der. Syntes nå jeg da :)

Fair sa...

Jeg har ikke blogg selv, nettopp av den grunn at jeg ønsker å være anonym, og jeg har gjort meg opp noen tanker angående dette temaet.
Selv foretrekker jeg å lese blogger som ikke er så private. Når jeg dumper borti blogger det det er bilder av barn reagerer jeg negativt, og er det private familiebilder (hunder og andre kjæledyr holder jeg utenom dette) føler jeg at jeg trenger meg på personen.

Litt avstand til den som blogger synes jeg er greit. Jeg ønsker ikke å kjenne til navn, utseende (og nøyaktig) bosted til den som blogger. Ved å ikke vite det forblir fokuset på innholdet, og jeg distraheres ikke.
Enkelte personlige (og ikke avslørende) historier innimellom kan dog være litt spennende.


Jeg vil til slutt tilføya at jeg synes det er stor forskjell på å skrive om barn og familie, og det å vise bilder.

Passelig dose sa...

Jeg er semi-anonym... Jeg har ikke noe i mot at folk finner ut hvem jeg er, og mitt profesjonelle liv og min hobbyblogg krysser hverandre av og til.
Men jeg linker ikke til den private bloggen min på facebook, og jeg vurderer nøye om bildene er anonnyme nok når jeg velger å bruke bilder der ungene er med.

Det er også svært få i min omgangskrets og familie som vet om min hobbyblogg. Det har nok noe med janteloven å gjøre, og at det vanskelig for folk å skjønne konseptet med å legge ut bilder fra kjøkkenet sitt, liksom... Jeg tenker at hvis noen i min omgangskrets snubler over bloggen min, kjenner de meg selvfølgelig igjen, og det er helt greit. Enig med deg, at det er greit om folk finner ut selv at jeg blogger, så lenge jeg ikke "har presset det på dem..."

Ellers må jeg si at min relativt nye hobby med blogging gir meg veldig mye glede, og jeg får utrolig mye inspirasjon som også kommer til nytte profesjonelt.

Anonym sa...

Jeg hadde for en stund tilbake en interiørblogg, men la den ned av forskjellige grunner. En av grunnene var nettopp dette med anonymitet. Jeg følte det var veldig vanskelig å finne ting å skrive om eller å vise bilder av uten å avsløre for mye av meg, mitt og mine. For jeg følte nemlig for å være veldig anonym. Å vise bilder av barna mine var helt uaktuelt.

Jeg føler av og til at jeg får vite for mye om enkelte når jeg leser bloggene deres. Det er ikke alt som egner seg for offentligheten av det som publiseres. Spesielt tenker jeg på alt det som skrives om barna og alle bilder som vises av dem. Alle får jo selvfølgelig velge selv hvilken vei de vil følge, men selv er jeg veldig glad for at mine foreldre ikke fotodokumenterte min oppvekst på internett (hvis internett hadde fantes da jeg vokste opp...)og da er det en selvfølge at mine egne barn skal bli skjermet på samme måten.

Jeg synes du balanserer anonymitet på en veldig god måte. Det er en av grunnene til at jeg liker bloggen din så godt. Det er gode bilder og velskrevet tekst uten at man får servert ting man ikke vil bli servert. Men resultatet av mange av matoppskriftene dine skulle jeg likt å ha blitt servert! :)

T

Huset på Planen sa...

Takk for enda flere kommentarer. Jeg ser at mange velger å være forholdsvis anonyme, noen mer enn andre. Jeg vil nok også betegne meg selv som semianonym, som passelig dose så presist kaller det - men det har dere sikkert skjønt nå, haha - jeg synes bare uttrykket var så bra.

Takk for respons, T. Det er vanskelig å "se" sin egen blogg, men jeg har jo delvis hatt en plan som jeg har forsøkt å sette ut i livet. Det er imidlertid ikke alltid lett å følge sine egne opptrukne grenser slavisk.

Anonym sa...

Jeg er ikke blogger selv, men leser av flere. Foretrekker helt klart de som greier å holde seg noenlunne anonyme og synes ikke det er interessant med fremmede menneskers familiealbumer. Synes du fikser dette bra. Bloggen din er interessant å lese og bildene er inspirende.

Strikkelise sa...

Dette er en veldig interessant diskusjon. Hvordan vi forholder oss til nett og privatliv forandrer seg stadig.

Jeg har ikke finlest bloggen din, men for meg virker den ganske anonym. Har fulgt med litt i noen mnd, og har såvidt en anelse om hvor i landet du bor :)
Siden du viser såpass mye fra innsiden av hus og hytter, er det ikke merkelig at du holder andre kort tett til brystet. Det er noe med den totale mengden informasjon man deler med leserne.

Jeg kjenner med godt igjen i det "små og store drømmer" sier. Selv er jeg kjempenysgjerrig og legger fort to og to sammen, samtidig vil jeg ikke vite de mest private ting om folk jeg ikke kjenner. Det med å ikke vise utsikten fra vinduet har jeg klart et forhold til!

Nå har jeg ikke blogg lenger, men for meg har det vært viktig å være anonym på bloggen. Jeg er fortsatt aktiv på Flickr etc. og bruker fortsatt ikke fullt navn der.

Dette handler om å holde det profesjonelle/offentlige/halvoffentlige separat fra det private/nære/personlige.

Bloggingen har handlet om en del av livet mitt, og om enkelte interesser.
Den skal holdes klart adskilt fra mitt mer offentlige liv gjennom jobb, nærmiljø, skole etc.

Jeg er på nett både med nick og med fullt navn, og det er klart at en del kjenner meg i begge sammenhenger. Noen venner vet om bloggingen, og en del bloggvenner har jeg møtt i "real life".


Når det gjelder bilder, har jeg lagt ut enkelte bilder av barna mine, men aldri av ansiktene deres. Jeg liker heller ikke å ha bilde av meg selv på nett i forbindelse med bloggingen og har aldri hatt link til bloggene mine fra f.eks. Facebook.

Solrosa sa...

Jeg har valgt å være anonym. Jeg ble avslørt av noen en gang, men det var personer jeg kjenner, så det gjorde ikke noe. Jeg har ingenting å skjule, men ønsker ikke å dele private ting med andre enn de som står meg nær, og de har jeg kontakt med utenom internett.

Jeg har heller ikke mye tekst på min blogg. Det er egentlig et ganske bevisst valg. Bloggen blir kanskje litt lite personlig av det, men jeg blogger mest for egen del selv om jeg selvsagt synes det er hyggelig at noen er innom meg.

Jeg er også forsiktig med å legge ut bilder av hele boligen min, så det blir mest detaljer og litt av det jeg lager. Jeg tenker at det ikke er så farlig hva andre synes. Jeg har ikke tenkt å bli en kjendisblogger eller tjene penger på dette. Jeg koser meg med det når jeg har tid, og jeg synes det er en fin måte å holde meg oppdatert på andres blogger ved å blogge litt selv.

Selv leser jeg ikke blogger med hverdagslivsskildringer som blir for personlige. Bilder av andres familie og hva de spiser til middag og sånn er jeg ikke så interessert i. Jeg er på blogg fordi jeg er interessert i interiør og tips til innredning og hobbyarbeid/håndarbeid. Jeg er forsåvidt ofte innom bloggere som skriver mye, men manga ganger skummer jeg teksten og konsentrerer meg om bildene. Da finner jeg mye inspirasjon!

Jeg tror nok at hvis folk virkelig ønsker å finne ut hvem jeg er, så gjør de det, og jeg tror og at de som vet hvem jeg er ikke har noen interesse av å "avsløre" meg. Og om det skjer, ja - spennende er det vel neppe, jeg er en helt vanlig dame som liker å ha det fint rundt meg!

Takk for fint innlegg og gode kommentarer! God helg videre!

mvh Solrosa