Jeg lengter etter en dusj...

...i utedusjen på hytta.

Den eneste fordelen med at tiden går så fort er at det snart er jul. (Selvom jeg ikke synes det er lenge siden høstferien.) Ja, også har vi hele vintersesongen foran oss. Deretter er det vår.

Og så.

Er det sommer. Da skal vi igjen til hytta vår ved sjøen. Og dusje ute. Jeg gleder meg.

I kategorien Smarte løsninger, som det dessverre ikke har blitt så mange innlegg av ennå, tenkte jeg å vise frem denne lille fiffige kurven fra Koziol, som jeg bruker når jeg skal frakte alt stasjet fra utedusjen til innedusjen,







og fra innedusjen til utedusjen.





Alt etter været.

Blandebatteriene er fra Vola og Mora, veggene er av glass og bildene er tatt i høstferien av Huset på Planen.

We do wood

Jeg liker tre. Selvom vi bor i et hus med bare malte flater, kjenner jeg at jeg også liker ubehandlet treverk, slik vi har på hytta vår ved sjøen.

WE:DO:WOOD består av to danske møbelsnekkere, Sebastian Jørgensen og Henrik Thygesen, som gikk sammen i 2006 om å stifte et verksted som lager spesialtilpassede møbler.

Fra nettsiden deres har jeg sakset følgende:

Vi udfører alle typer møbler og inventar i forskellige træsorter efter ordre og sætter en ære i at løsningen er tilpasset den enkelte kundes behov og det rum, møbelet skal stå i.

Møbelsnekkerne tenker miljø i sin produksjon, og satser for det meste på bambus.





Bildene er fra verdensveven.

Barnerom 3

Jeg har tatt en generalopprydning både på eldstemanns og mellomstens rom i løpet av de siste ukene.

I går ble vi endelig ferdige med minstens rom også. Ryddet, sortert, støvsuget og vasket. Vel, rydde, støvsuge og vaske gjør jeg ukentlig, men ikke slik som i går. Da ble alt grundig gått gjennom, og en del ting ble ryddet vekk og kastet.

Her er resultatet dokumentert av undertegnede.







Dette bildet er tatt av minsten selv. Skjevheten var visstnok ikke tilsiktet, men han ville forevige bamsene sine.



Dette var forresten det første rommet som ble tatt i bruk som barnerom. Jeg fikk malt det blått da vi pusset opp huset - mens jeg var gravid. Helt instinktivt, antakeligvis. Jeg ante ikke at vi ventet en gutt, men synes den duse blåfargen var så fin og passet perfekt til det gamle huset. Da vi senere fikk enda to gutter tenker jeg at det er fargen sin skyld. Vi har bare fått gutter fordi jeg malte det første barnerommet blått! Så vet dere hva dere har å gjøre...

Mette Ditmers fine ting

Det er mye moro på sidene til Mette Ditmer, både av utstyr til kjøkken og bad.

På fjellet har vi såpedispenser og en liten fiffig skål med lokk fra denne designeren.





Ellers har jeg bitt meg merke i dette settet, som også hadde passet i et litt rustikt miljø



eller dette settet, som guttene mine rett og slett hadde elsket.



Foto: Fra nettsiden og egne. Bildene er tatt tidligere i år, siden sykdom i heimen hindret oss i å reise oppover i helgen, slik vi planla.

Danske kontraster

Danskene kan kontraster. Blant mye annet.

Hvem andre blander gammelt og nytt, ærverdig og enkelt med større selvfølgelighet enn danskene?

Jeg digger denne kombinasjonen; kulelamell fra Louis Poulsen og gammelt hus.

Og gulvet! Sjekk gulvet! Nydelig.









Bildene er lånt fra Bobedre.dk. Flere bilder der.

Pimp up your kongerøkelse

Jeg er vanligvis i mot flisespikkeri, men da jeg så hvor mye flis det var i en liten boks med kongerøkelse, tenkte jeg at det måtte være mulig å få deilig lukt i huset uten å bruke førti kroner på en boks røkelse som blir tømt i løpet av noen dager.

En pose nellik, kr. 9,00, en pose stjerneanis, kr. 9,00, samt en pose med kanelstenger, kr. 9,00, tilsammen kr. 27,00, fungerer feiende flott som duftprodusent i Huset på Planen. Og det er masse igjen i posene. Faktisk synes jeg lukten er bedre enn kongerøkselsen.







Bildene er tatt av og i Huset på Planen

Barkelysene kommer fra Nordal.

Matprosjekt, oppskrifter og amatørkokkelering - noen presiseringer

Vi har i løpet av det siste året endret matvanene for hele familien. Jeg har skrevet om veien fra Toro til hjemmelaget mat under etiketten "Prosjekt hjemmelaget mat", og i kjølvannet av dette er det en del ting jeg har tenkt over. (Mannen min protesterer, med rette, på at vi var et rent Toro-hjem før dette begynte. Da vi var alene var det hjemmelaget mat hver dag. Det var først da tidsklemma begynte å klemme skikkelig til at jeg følte det var lettvint å ty til halvfabrikata.)

Aller først vil jeg understreke at jeg ikke er utdannet kokk. Når jeg skriver innlegg om mat må de leses med tanke på at jeg er en typisk amatør, og at jeg fremdeles befinner meg på utforskerstadiet. Det betyr ikke at jeg ikke forsøker å gjengi oppskrifter korrekt eller at jeg skriver om matretter som jeg ikke har prøvd ut. Snarere at det sannsynligvis er veldig mange potensielle eller reelle lesere som kan uendelig mye mer om matlaging enn meg selv. Jeg setter derfor veldig pris på tilbakemeldinger dersom jeg har skrevet noe upresist eller noe som rett og slett ikke er korrekt. Jeg følger stort sett oppskrifter, og det bringer meg over på neste tema som jeg har reflektert litt over.

Nemlig kildehenvisninger. Jeg synes det er viktig å oppgi kilden til oppskriftene jeg gjengir på bloggen. Som regel finnes det en opphavsmann/kvinne bak en oppskrift, og det er greit at vedkommende blir kreditert. Jeg blåkopierer aldri en oppskrift og poster den på bloggen, med mindre jeg faktisk siterer og samtidig opplyser om det. Av og til lenker jeg til nettsteder, men det blir noe annet. Grensen mellom en original oppskrift og en oppskrift på en "allemannseierett" er ikke klar. Hvem har opphavsrett til for eksempel lammefrikassé? Er det noe annet med den litt mer originale snøfrisklammegryten som jeg har postet på bloggen på tidligere? Jeg vet ikke. Uansett forsøker jeg samvittighetsfullt å oppgi hvor jeg har oppskriftene fra, og om jeg har endret på den så skriver jeg det. Noen ganger kommer oppskriften enkelt nok fra en håndskrevet lapp som har ligget i kjøkkenskapet de siste tyve årene, og kilden har jeg glemt for lengst. I såfall skriver jeg det også. (Jeg har lenket til egne oppskrifter som jeg synes representerer hver enkelt eksempel på kildehenvisning.)

Jeg er kanskje litt vel nøye på slike ting. Men det er fordi jeg synes det er viktig å ha respekt for det andre har skapt, enten det er designet på en stol, en veske eller rett og slett en fantastisk oppskrift!

Hva tror jeg at jeg kan bidra med på nettet hvor det rett og slett flommer over av de lekreste matsider? Kanskje det finnes flere som meg der ute, som synes hverdagsmiddagene var en vanskelig del av dagen. Som ønsker å få et mer bevisst forhold til ren mat, sette seg litt inn i hva som faktisk finnes i den maten vi spiser, uten at det betyr at man kun skal handle på helsekostforretninger i fremtiden. Som synes det er viktig å gi barna sine respekt for mat, forståelse for hva vi spiser, hvorfor vi synes det er greit å ta livet av dyr for å spise dem. Som tenker at det er skritt i riktig retning å velge kortreist og sesongbasert mat. Som kort og godt trenger litt inspirasjon for å bevisstgjøre seg selv. Jeg fant selv masse inspirasjon på nettet, og det som slo meg var at jeg først og fremst søkte informasjon og inspirasjon av kilder som jeg kunne identifisere meg med. Hverdagsmenneskene. Sånne som meg.

Altså.

1) Jeg er amatør. Husk det, og korriger meg gjerne dersom jeg skriver noe riv ruskende galt. Eller noe upresist. Epostadressen min er husetpaaplanen@epost.no.

2) Jeg oppgir alltid kilden til oppskriftene jeg bruker. Eller lenker til siden hvor oppskriften er publisert. Dersom jeg endrer noe, blir dette alltid presisert. Dersom den er endret/utviklet så mye at jeg drister meg til å kalle den for "min", så blir dette også oppgitt.

Siden dette bare var et langt og kjedelig innlegg om kildehenvisning og amatørkokkelering, har jeg forsøkt å finne et bilde som passer. Og hva passer ikke bedre enn kraftkokergryten min fra høstferien?



Jeg vet ikke engang om noen leser dette. Uansett synes jeg det er et interessant tema, og om det er noen der ute i cyber som også har interesse av dette, ville det glede meg å få et lite hint om det.

Konkurranse på bloggen Hjemmets gleder

På den fine bloggen Hjemmets gleder er det konkurranse i anledning snart 100 000 sidevisninger. Trykk HER for å få nærmere instruksjon om hva dere skal gjøre.



Bildet har jeg lånt fra siden til Hjemmets gleder.

Muuto - I'm Boo

Jeg innledet visst forrige lørdag med et innlegg om vinkaraffelen fra Eva Solo. Nå tror dere kanskje jeg ikke har annet enn vin i tankene så snart det er blitt helg - og det er vel ikke sant. Hvertfall ikke helt sant.

Egentlig liker jeg best karafler i blankt glass, men denne fra Muuto har en fantastisk farge, synes jeg. I tillegg til en morsom, raus og innbydende form.



Foto: Designdelicatessen

På sidene til Designdelicatessen.dk kan dere se den i tre forskjellige farger. Norway Says står bak designet.

Dessuten står det i tekstbeskrivelsen på Designdelicatessen.dk at

"Karaflen har en stærk personlighed, der inviterer beskueren til dialog. Det er næsten, som om den siger: " I'm Boo, who are you"? "

"Hei, svarer jeg da, du har kommet til Huset på Planen og på lørdager drikkes det ofte vin her. Hvertfall ganske ofte."

Ja takk, denne tar jeg gjerne.

St. John's Restaurant i London - Nose to tail-eating

De to eldste medlemmene av Huset på Planen skal reise til London på nyåret. I den anledning planlegges det en aften på St. John's Restaurant. Fergus Henderson og Trevor Gulliver åpnet St. JOHN i oktober 1994. Lokalet var delvis et gammelt eldhus, og med Hendersons interesse for arkitektur ble huset under renovasjonen omhyggelig tatt vare på. Henderson studerte arkitektur før han bestemte seg for å bli kokk.

Spisestedet har fått sin berømmelse hovedsaklig på grunn av sin bruk av råvarer. Her lar man ingenting på dyrene gå til spille, og det er ikke uvanlig å få servert lever, hale, føtter, tunge, osv. Dette er ikke stedet man besøker for et sofistikert og forfinet fransk måltid, med andre ord. Man risikerer heller ikke å gå sulten ut etter en helaften på St. John's.

I dag finnes det to avdelinger St. John's. Også St. John's BREAD AND WINE, angivelig et noe enklere spisested, mer egnet for frokost og lunsj, innbiller jeg meg. Her er det også et bakeri.

Vi har tidligere spist på St. John's to ganger, og jeg veldig fascinert av restauranten. Ikke bare er selve stedet flott og maten en spennende og original opplevelse, men også selve tanken bak Nose-to-tail-eating tiltaler meg. Litt av det samme som jeg forsøker å få til her i heimen, selvom jeg på langt nær klarer å unytte et dyr i samme grad som de gjør på St. John's. Men å lage farse av kjøttet som ikke er det fineste, koke kraft på bena, røyke hjerte (som vi gjorde med elg en gang) er helt i tråd med St. John's kulinariske ideer. Jeg tror spiseopplevelsen på St. John's er betraktelig mer eksotisk for den jevne londoner enn den var for oss, som tross alt er vant til å ha en halv hjort liggende på kjøkkenbenken, hvor det stadig henger rådyr til modning i kjelleren og hvor mannen tar med seg bikkja på jakt tre-fire dager pr. uke i sesongen. Likevel er St. John's et sted jeg planlegger å komme tilbake til hver gang vi beveger oss over Nordsjøen.

For de som har lyst til å lese mer om mitt matlagingsprosjekt, trykk HER.





Bildene er fra St. John's nettside, som jeg har lenket til lenger opp.

Hm. Det har blitt en del mat i det siste. Julie & Julia sitter nok fremdeles i.