Ønskeliste: Henning Koppels fiskefat

Jeg har pause i programmet på seminaret jeg er på, og benytter anledningen og trådløst nettverk til å blogge om enda en vakker ting fra danske Henning Koppels hånd.

Nemlig fiskefatet i sølv som ble designet for Georg Jensen i 1956.

Rett og slett vakker i all sin funksjonalistiske enkelhet. Spesielt godt liker jeg "fiskemunnen".





Det er også laget en charms av fiskefatet. Noe for en designinteresert pyntedokke?



Jeg har skrevet om Henning Koppels "Pregnant duck" HER

Foto: Google og Georg Jensens nettsider

Jeg er supertrøtt...

...og drømmer om å legge meg i et sengetrekk fra evigvakre Missoni. (Linker kommer i morgen, nå er det sengen som frister mest.)



Bildet er lånt fra verdensveven.

Stolleken

Jeg leste dette innlegget i den flotte bloggen åpent hus for noen dager siden, og måtte nikke gjenkjennende. Åpent hus skriver at hun som regel kjenner den største fascinasjonen over lamper eller stoler.

Akkurat sånn har jeg det også. Favorittlampene mine har jeg allerede skrevet om blant annet HER.

Av ulike favorittstoler kan jeg nevne Poul Kjærholms PK22, som vi har pensjonert og plassert på hytta, samt Børge Mogensens Spanske stol som enn så lenge befinner seg på ønskelisten vår. Jeg har også skrevet om Wegners Y-stol og hans Shell Chair som jeg ikke vet hva heter på norsk.

Vel vel, listen over fine stoler man kan tenke seg innenfor veggene i hus og hytter er lang. Noen er allerede på plass. Siden hytta ved sjøen er en ute/innehytte er det også en utfordring å finne stoler som passer både inne og ute. Jeg har nemlig lagt opp til at spiseplassene møbleres likt - med samme bord og stoler inne og ute.

Jeg har endelig funnet stolen som troner alene på toppen av ønskelisten, og som gjerne får plass rundt bordene både inne og ute. Det er Verner Pantons stol som ble designet i 1955 til en av restaurantene i Tivoli, og som derfor fikk tilnavnet.... nettopp... Tivoli. Siden dette ble et innlegg fullt av unødvendig informasjon om mine allerede kommuniserte preferanser, tar jeg en presentasjon av Verner en annen gang. Jeg har nemlig flere ting av Panton på ønskelisten.

For øvrig kan det nevnes at Tivoli lages i rustfritt stål og gummi i mange farger, og kommer i flere utgaver. Jeg liker både den lave og barutgaven.

Her er noen bilder - lånt et sted på verdensveven:





Og her er noen bilder av inne/utemøbleringen min. Bildene er av de første som ble tatt av interiøret på hytta - bare én dag etter innflytting. Lampen og en del andre småting er derfor ikke på plass.





Disse bildene er tatt av Huset på Planen som med dette innlegget sparker igang en ny etikett - "Stoler". Jeg har nemlig flere på lager.

Takk til inspirasjon fra mange ulike blogger som har blogget om stoler i det siste, og til denne artikkelen om stoler på Klikk.no. Jeg vil nemlig også være med på stolleken!

Slow deco

Skøna Hem skriver om slow deco i siste nummer og på nettsiden.

Slow deco er interiør som holder lenge, både estetisk og på grunn av materialbruken. For meg betyr det også at man bruker tid på å finne frem til hva som er ens egen stil, slik at bomkjøpene uteblir i størst mulig grad. Videre skriver Skøna Hem at slow deco kjennetegnes av kortreiste møbler av økologisk materiale, samt nye og gamle klassikere og antikviteter som kan gå i arv i generationer. Gjenbruk, altså. En fin tanke.

Hos oss har ideen alltid vært at det skal være lønnsomt å skaffe seg kostbare møbler, fordi det varer livet ut. Noe som krever en viss stilsikkerhet, selvsagt, men det er gøy å se at man liker en ting bedre og bedre. Det er blant annet dette som kjennetegner god design, synes jeg.

Her er et bilde av de arvede Cylindaline-tingene våre, ting som allerede har rukket å gå i arv i en generasjon:



Mer om disse tingene HER.

Og et flott illustrasjonsfoto fra artikkelen i Skøna Hem.



Foto: Skøna Hem

Fem dager til høstferien

Ute er det skinnende sol, og jeg kjenner at jeg gleder meg til høstferien som skal tilbringes på hytta ved sjøen. Det er riktignok fem dager igjen til vi skal sette oss i bilen på vei østover, så enn så lenge koser jeg meg bare med bilder fra sommerferien. Dessuten planlegger jeg ukemeny og skriver handleliste. Mannen fyller år mens vi er der og vi skal ha masse besøk. Begrenset tilgang til butikk i løpet av uka krever litt hodevirksomhet i forkant.

Det ene bildet er resikrulering av gammelt materiale (beklager dere, men jeg blir ikke lei av takspilene, askepanelet og vinduene som slipper inn lys alle steder), det andre er ikke tidligere vist. Jeg tok bildet den dagen vi reiste i sommer, jeg synes lyset falt så nydelig inn i stuen og forsøkte å fange stemningen. Dessuten får dere virkelig se hvor flott trappen er, og rekkverket som går i ett med rekkverket ved "galleriet". Her ser dere også hvordan den bordforskalte veggen ser ut. Det er ikke lenger så vanlig å bruke bordforskalt betong, vanligvis benytter man betongelementer eller forskalt med plater. Her ser man detaljert avstøp av hvert eneste bord i betongen. Lekkert. Byggelederens nøyaktighet har definitivt også bidratt til at dette ble vellykket, det kunne lett fått et litt rotete preg dersom bordforskalingen ikke var pent gjort. (Bær over med meg, men jeg slutter ikke å være begeistret over sånne detaljer!)





Jeg har virkelig fått respekt for en arkitekts arbeid i løpet av denne prosessen. Etter halvannen måneds bruk i sommer ser jeg hvor funksjonell han har klart å skape denne hytta. Med en arealbegrensning på 100 kvm å forholde seg til er det en del å tenke på når behovene til en familie på fem mennesker, to hunder og hang til å invitere gjester skal tilfredsstilles. Det er tydelig at det ligger en gjennomtenkt idé til grunn for arbeidet hans, og jeg er stum av beundring over hvordan han har løst oppgaven. Ikke minst hvordan hytta utnyttes til minste kvadratmeter.

Dette kan jeg snakke om i evigheter. Det får bli i et senere innlegg.

De som vi lese mer om hytta vår ved sjøen kan trykke HER.


Ha en fin ukestart alle sammen!

Tomatpesto

Jeg laget pesto av soltørkede tomater på fredag. Det smaker godt som tilbehør til kjøtt eller fisk, eller som siderett på et tapasbord. Jeg spiser det også alene på brødskiven. Ekstra godt dersom jeg har fersk landbrød.

Jeg lager en stor porsjon når jeg først er i gang. Dere kan selvsagt lage både mindre og mer, men dette rekker iallefall for en stund.

2 glass med soltørkede tomater i olje (oljen skal også med)
3-4-5 fedd hvitløk, avhengig av størrelse og personlige preferanser
frisk basilikum
ca 75 gram pinjekjerner
mye revet parmesan
eventuelt litt pepper og salt (dette glemte jeg sist gang, men det var ikke savnet)
litt balsamicoeddik

Alle ingrediensene has i en kjøkkenmaskin og kjøres nesten helt glatt. Pestoen blir ekstra god dersom den får litt tid på seg. For å gå opp i en "højere enhed" som bloggforfatteren Lone ville sagt. (Jeg forstetter å reklamere for denne bloggen, siden jeg synes den er så flott. Nydelige hverdagsbetraktninger eller rene oppskrifter hver dag.)



Oppskriften vet jeg sannelig ikke hvor kommer fra. Universet et sted. Hovedingrediensen i en soltørket tomatpesto er vel nokså selvsagte, men resten har jeg kommet frem til på egen hånd, sannsynligvis inspirert av verdensveven, et godt måltid hos noen venner, en flott restaurantopplevelse eller rett og slett av eget hode. Jeg begynner nemlig å komme meg når det gjelder eskapader på kjøkkenet!

Detaljer i Huset på Planen

Jeg liker kontraster. Da vi renoverte huset valgte vi ulike løsninger som i utgangspunktet ikke passet inn - sånn stilmessig sett. Jeg synes det ser fint ut, og det skaper et spennende uttrykk.

Dørvriderene er fra britiske Modric. Innerdørene fikk vi av naboen som pusset opp huset samtidig med oss - men de skulle kaste alle sine heltre profilerte dører og sette inn nye. Vi fikk spesiallaget dørkarmer som var like skjeve som dørene, dessuten malte vi alle i fargen egghvit.



Foto: Huset på Planen

Fin søndag til deg!

Lørdagens vinduskarm og hot orange

Oransje har visst blitt tilbehørsfargen numero uno i Huset på Planen. Oransje er rett og slett ganske hot - og veldig fint i kombinasjon med mørkeblått. Jeg ser til og med litt oransje i yndlingsmaleriet mitt. Ok da, ikke mye, men ørlite.

Dessuten har jeg allerede mast om oransje til det kjedsommelige både i forbindelse med hytta ved sjøen og hytta på fjellet. Jepp, jeg er nok i en oransje stim.





God lørdag til dere! Her er litt vinduskarm også.





Bildene er tatt av Huset på Planen en trøtt lørdag.

Tonale fra Alessi

Gjestedesigner David Chipperfield har tegnet det tidløse og renlinjede serviset Tonale for Alessi.

Selv sier designeren at det er lagt vekt på "allsidighet, funksjonalitet og varighet ved siden av produktenes renhet i utrykk". Serviset har enkle og rene linjer, og ulike bruksområder. Alle delene er produsert i ildfast materiale.





Serviset produseres i ulike duse toner, og inspirasjonen fra den italienske maleren Morandi er ganske åpenbar.



Foto: Google

Fra den ene til den andre etiketten, og takk til en snill venninne

Koziols etasjefat har sneket seg fra "ønskelisten" til "nyanskaffelser". Ved hjelp av en snill venninne fikk jeg levert to stk. etasjefat på døren i ettermiddag. Det ene er på plass i stua, det andre er pakket ned sammen med andre ting som skal til hytta ved sjøen.

Dette fatet er faktisk en av de tingene jeg ikke hadde bitt meg særlig merke i før jeg beveget meg inn i denne fargerike bloggeverdenen. Nå har jeg to, og kan definitivt ikke skryte av å være upåvirkelig.

Det hvite kommer senere, her er det sorte:





Foto: Huset på Planen

Jeg lover å ikke gnåle mer om epler...

...men her har jeg oppskrift på eplesaft for de som ikke har eplepresse. Vi laget slik saft i flere år før vi avanserte til presse. Saften smaker godt og gir samme gode samvittighet for utnyttelse av hagefruktene våre.



Dette er hva du trenger:

Rene bøtter - jo flere epler desto flere bøtter, naturlig nok.

Epler
Vann
Pr. 12 liter vann trenger man 1 pose atamon og 2 poser sitronsyre



Sådan gjør man med ingrediensene:

Eplene deles i 6-8 biter, jo flere flater, desto mer smak. Mens man skjærer epler, settes vannet til koking. Sitronsyre og atamon røres deretter i.



Bøttene fylles nesten til randen med epler, og det varme vannet helles over. Dette settes kaldt i en uke. Jeg pleier å tre en ren bærepose over hver bøtte og legge en tallerken over. Etter en uke fjernes eplene og saften siles. Has på fem-liters beholdere og fryses, selvsagt etter at man har drukket så mye at man ikke orker mer. Når saften skal drikkes pleier jeg lage en sterk sukkerlake som jeg søter saften med. Det er overraskende lite som skal til for å få en søt og god eplesaft. Dersom du har både røde og grønne epler er det lurt å blande dem. Det blir nemlig en nydelig farge av de røde eplene.

Det var det.

(Oppskriften kommer fra moren til en kamerat av meg, og bildene er tatt av Huset på Planen som fremdeles ønsker seg kamerastativ.)

God fredag til dere!

Det gamle potteriet

Huset vårt er som tidligere beskrevet nokså rotete. Bygget ut i alle retninger, uteområdet er utvidet og oppgradert fra fullstendig villniss til hage. Uthuset ble integrert i huset da vi renoverte for ti år siden. Før vi begynte hadde huset stått tomt i nesten ti år og vært hjemmet til blant annet katter og hjemløse. Kanskje spøkelser også? Antakeligvis.

Nå ser det slik ut. Hagen er en typisk brukshage - ingen golfbane her. Den er inngjerdet slik at hundene kan løpe fritt ute.

Her er et bilde av utsikten vår. Ikke stort med andre ord. Bonusen er selvsagt at vi heller ikke har så mye innsyn - bortsett fra at de nærmeste naboene kan se hva vi har til middag. De hører meg antakeligvis også når jeg kjefter på guttene mine.

Årsaken til bølgen på terrassen er at det var så mye fjell i grunnen da vi skulle støpe og legge skifer - og vi ville ikke sprenge. Derfor fulgte vi bare linjene i naturen og laget to nivåer. Den gamle skiferen lå i kjelleren vår, ble båret ut, sortert og lagt på terrassen. Gjenbruk!



Her står jeg oppå en liten høyde i enden av tomta og ser ned på spiseplassen,



resten av terrassen og litt av hagen.



Og her er fronten.



Historien bak de store og usymmetriske vinduene i front, kan jeg ta en gang senere. Men det er altså en historie bak dem!

Alle bildene er tatt av Huset på Planen tidligere i høst.

Nytt Marimekkoservise

Jeg blir visst ikke lei av Marimekkos mønstre, siden jeg har skrevet om det både her og her.

På nettjakt etter inspirasjon til blogginnlegg, kom jeg endelig over dette serviset designet for Marimekko av mønsterskaperen Majia Louekari og keramikeren Sami Ruotsalainen. Jeg synes det er så fint! Herlig retromønster og -fasong. Hadde passet perfekt på hytta ved sjøen. Bare så synd jeg har lovet å ikke skaffe meg noen flere ting der.

Det står mer om Marimekko i denne artikkelen i Skøna Hem.







Foto: Skøna Hem

Toldbod fra Louis Poulsen i ny versjon

Louis Poulsen lanserer en ny og noe mindre utgave av den klassiske Toldbod. Det er først og fremst de nye fargene på skjerm og ledning som er den iøyenfallende forskjellen. Slik jeg har forstått det, er også den nye utgaven noe mindre enn de to som allerede finnes på markedet - noe som gjør at det ser fint ut å henge flere lamper ved siden av hverandre.

Siden jeg fortsatt er redusert, nøyer jeg meg med å vise dere noen bilder:





Foto: Louis Poulsen.

Til slutt et bilde av min egen Toldbod, som henger over spisebordet på hytta ved sjøen. Dette er Toldbod 210.

Tøft sengetrekk og en etterlengtet kopp te

Siden det stort sett er i sengen jeg oppholder meg om dagen, legger jeg ut et bilde av et sengetrekk jeg kunne tenkt meg. Mønsteret er designet av Maija Louekari, for Marimekko. Mer om henne og mønstrene hennes i dette innlegget. (Spesielt godt liker jeg kontrasten mellom det litt hektiske mønsteret Hektia Moments og det faktum at man aller helst skal slappe av under en dyne!)



Egentlig ønsker jeg meg en kopp te også.



Og selvsagt en nybakt scones. Med hjemmelaget syltetøy.



Prosit.

Høstbær til pynt og besvær

Jeg røsket med meg noen bær fra et av byens mange asaltrær. Nydelige røde bær som kan minne om rognebær. Sikre kilder melder om at bærene er spiselige, men jeg har ingen intensjoner om å lage noe av dem.

De er imidlertid ganske dekorative, og havnet i Aalto-skålen



på stuebordet sammen med høstoransje gerbera,



et lite varmt innslag i den fargepysete stuen vår.



Bildene er tatt av Huset på Planen.

Det besværlige med bærene er at de faller fra trærne i sentrum, tråkkes ned av folk og angivelig havner inne i butikkene. Til stor forargelse for renholdsenglene rundtomkring. Nå skal de imidlertid høstes og brukes til noe fornuftig. For eksempel snaps. Skål!

Oppskrift på lammegryte

Her kommer oppskriften på lammegryten som jeg laget i helgen. Det som skiller den fra andre tomatbaserte lammegryter er smaken av snøfrisk. Oppskriftens opprinnelse er nettopp en Snøfrisk-reklame fra Ostecomagniet, noe endret av først andre og så meg.

Her er hva jeg brukte i gryta forleden dag:

1,5 kg lammekjøtt. Jeg bruker ikke filet, siden det er like greit å bruke vanlig grytekjøtt til slike retter. Men jeg kjøpte kjøtt som ikke var altfor fett (det er det uansett ikke på denne tiden av året, rett etter sauenes hjemkomst fra fjellet).
2 løk
5-6 fedd hvitløk
2 små kartonger hakkede tomater
2-3 rause spiseskjeer med hakkede soltørkede tomater i olje
smør til steking
friske urter, jeg brukte timian, men man kan bruke persille, salvie, m.m.
og selvfølgelig snøfrisk, nesten to bokser
4-5 dl hvitvin
salt og pepper

Først brunet jeg kjøttet krydret med salt og pepper i en panne på god varme, og hadde både kjøtt og etterhvert stekesmør over i en gryte. Hakket løk og hvitløk fikk samme behandling - det ble stekt mørt, dog ikke på like sterk varme som kjøttet måtte tåle.

Deretter hadde jeg hakkede tomater, soltørkede tomater, urter og hvitvin i gryten. Dette fikk koke i noen timer, til kjøttet ble mørt. Pass på så det ikke koker for lenge, da smulderer kjøttet opp. 1-2 timer er tilstrekkelig, tror jeg. Som dere skjønner foregår kokkeleringen ofte etter innfalls- og prøve- og feilemetoden. Sjekk kjøttet etterhvert, og ta gryten vekk fra komfyren hvis det ser nesten ferdig ut, og det ennå er noen timer til middag. Rett før servering røres snøfrisk i den varme gryten så det smelter helt. Resultatet er en nydelig krem/tomatfarget saus.

Jeg ble tipset om den danske bloggen Beretninger fra et autentisk landbrug i en bloggkommentar i helgen. Dette er en utrolig flott og morsomt skrevet blogg om livet på en bondegård som drives ut fra prinsipper jeg kan like. Oppskriftene hennes er også verdt å få med seg, og jeg har allerede prikket ut noen jeg skal teste. Bloggerinnen ville nok skrevet at kjøttet skulle koke så det antok en "højere enhed", og det er nettopp det som skjer med denne gryta. Den ser litt unnselig ut i begynnelsen, men antar andre nivåer etterhvert som den får tid på varmen. Litt pompøst sagt.

Uansett smaker den nydelig med poteter i fast form, enten kokte eller ovnsbakte, og grønne grønnsaker. Jeg har også servert den med bakte rødbeter, og det både så fint ut og smakte bra. Dryss gjerne litt urter på toppen før servering.





Tada!

Flagget skal snart til topps igjen

Jeg har nettopp epostet med min tante som bor i Amerika. Hun er vokst opp på den hytta som nå er vår. Vi håper hun kommer på besøk til oss snart.

Snart er det høstferie og vi skal nedover til salt sjø og nakne trær. Jeg gleder meg veldig til å se hytta om høsten, med røde rognebær og klart hav.

Flagget skal selvsagt heises.

Dette blir en bloggpost med noen av de resikulerte bildene fra i sommer som jeg advarte dere mot. Jeg trenger rett og slett noen sommerglimt akkurat nå. Bihulene er tette og jeg ligger til sengs. Så kanskje noen bilder fra sommerparadiset vårt vil hjelpe? Vil dere se mer fra hytta ved sjøen, så klikk dere inn på, nettopp "Hytta ved sjøen".





Foto: Huset på Planen

Jeg kommer tilbake med oppskrift på lammegryten litt senere.

Langsomt lam

Jeg laget lammegryte i går. Dette er en gryte som blir ekstra smakfull dersom man har god tid. Faktisk har jeg funnet ut at tid er en viktig ingrediens i mange retter, og det er typisk på hytta jeg lager slik mat. Da begynner jeg på middagen etter frokost, og som regel er det noe som skal godgjøre seg i gryte på komfyren. Dermed kan jeg få unna det meste av middagslagingen tidlig på formiddagen, og vips! trylle frem et himmelsk måltid etter turen.

Det er lammesesong, og siden jeg blir ekstra glad når jeg kan lage sesongbasert mat, er lam og vilt av de tingene vi spiser mye av på høsten. Spesielt fint er det å tenke på at lammet sannsynligvis har beitet på en gresstust ikke langt fra der den havnet i gryta i går.

Her er ingrediensene til gryten, bortsett fra kjøttet



Og her er det ferdige resultatet.



Planen var å servere noen grønne grønnsaker til. Brokkoli, dampet savoykål eller aspargesbønner, men det ble med poteter og en liten urtekvast.

Kjøkkenet ble så fint at det måtte foreviges av meg (også) i går. Og om et år kommer det angivelig i et interiørmagasin nær deg.





Bildene er tatt av Huset på Planen, som har fotostativ øverst på bursdagsønskelisten sin.

På Klikk.no er det oppskrift på andre ting med lam som jeg liker å lage - nemlig lammefrikassé. Det får bli senere denne uka.

Ha en strålende søndag!

Dagens vinduskarm på hyttebadet

Jeg har ikke ordnet det til selv, men her er bidraget til dagens vinduskarm. I tillegg et bilde fra badet på hytta.





Bildene er tatt av Huset på Planen tidligere i dag.