Sider

tirsdag 9. mars 2010

Mat og barn

Prosjekt hjemmelaget mat går sin gang. Det blir fortsatt servert hjemmelaget mat fra bunnen hver dag i Huset på Planen.

Jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive litt om mat og barn, fordi jeg tror mange tenker at barn betyr begrensninger på matfronten. Igjen vil jeg presisere at det er mine personlige betraktninger som legges for dagen. Jeg understreker dette fordi dere ikke på noen måte må forveksle min synsing over et tema, med faglige vurderinger.

I Huset på Planen bor det tre gutter i barneskolealder. Som de fleste søsken er de ganske forskjellige - og på enkelte områder skulle man ikke engang tro de var søsken. Ganske merkelig synes jeg, siden jeg innbiller meg at de er utsatt for den samme påvirkningen og oppdragelsen, samt at de garantert stammer fra det samme genetiske materialet.

Den yngste er altetende og han uttrykker stadig glede over nye smaker, enten det er spaghetti alla puttanesca eller marokkansk gryte. Yndlingspålegget hans er sardiner.

Nestemann er av den mer kresne sorten, og uttaler stadig at ting lukter "stink". Han flytter seg gjerne til et annet rom når førstnevnte spiser frokost med nevnte yndlingspålegg.

Den eldste har mer alderstradisjonelle smakspreferanser, og utbryter stadig med gråtkvalt stemme at han vil ha taco på fredagene - slik alle andre familier har. Det merkelige er likevel at yndlingsmiddagen hans er torskehode. (Noe jeg overlater til hans bestemor å tilberede.)

Utgangspunktet vårt er nokså spredt, med andre ord.

Det er én overordnet ting som praktiseres i Huset på Planen, nemlig at jeg ikke lager egen mat til de som "ikke liker". (I parentes bemerket et uttrykk som ikke er lov å bruke.) Imidlertid tvinger vi dem ikke til å spise. Jeg prøver å lage noen forskjellige retter til hvert måltid, litt kjøtt/fisk, kanskje med saus til, litt pasta, poteter, brød eller ris, og grønnsaker. Dermed er det alltid noe de kan spise. Dessuten forsøker jeg alltid å oppfordre dem til å smake, og ikke sjelden har de likt det de først trodde de ikke ville like. Noe jeg stadig vekk minner dem om etter det første utbruddet med "det liker jeg ikke" når jeg har annonsert hva som er til middag.

Dette er ikke særlig revolusjonerende. Antakeligvis praktiserer de fleste foreldre matsmakeseansene slik. Imidlertid har jeg kommet frem til en del måter å håndtere det faktum at det ikke er vår drøm å spise taco til middag hver fredag. Samtidig som jeg innser at guttene våre heller ikke har lyst på sushi når det endelig er helg.

Idag hadde vi for eksempel hjemmelagede fiskekaker. Servert med potetmos (som var rester fra gårsdagens middag), aïoli og en blanding av revne gulrøtter, løk og kapers som jeg hadde frest i pannen noen minutter. Ikke uventet ville minsten ha både løk og kapers, og ikke uventet rynket den mellomste på nesen av det samme. Løsningen i dag ble at det kun ble gulrøtter på den kresne. Men fiskekaker og potetmos måtte alle ha. For oss voksne ble middagen en smaksrik opplevelse med både aïoli og kapers. Andre ganger er det sausen de synes er for "sterk", og da slipper de å spise den.

Når jeg lager pizza, pleier jeg ofte å lage en pizza hvor guttene får velge fyll, og en som er litt mer spenstig for oss voksne. Resultatet er imidlertid at guttene oftere og oftere velger smaksrike spekepølser o.l. som pizzatopping, så det er sjelden noen typisk barnepizza på bordet. Bortsett fra når de insisterer på tacopizza, dersom vi har rester fra tacomåltid. Da står jeg gjerne over, jeg må innrømme det.

Og jeg spriter opp enkel retter med "voksenaktig" tilbehør. Parmesan på blomkålsuppen, basilikumpesto i tomatsuppen eller rikelig med saus fra melkekokt kylling.

Altså; i huset på Planen spiser alle stort sett det samme. Guttene får av og til velge mat, og oftere og oftere ser jeg at de foretrekker den maten vi voksne selv liker best. Tilbehør tilsettes etter alder og smakspreferanser. Da kan alle spise noe de liker.

Ellers har vi alltid utfordret dem til å smake nye ting, etter ideen om at desto tidligere de ble utsatt for smak, desto mer skulle de komme til å like. Dette stemmer så langt med to av dem, så det skal bli spennende å følge med i den videre utvikling.

Det siste, men absolutt ikke det minst viktige; Her i huset serveres ikke yndlingsmåltid hver eneste dag. Det går an å spise maten selvom det ikke er favoritten.

Her er apekattene mine. At en av dem har ødelagte armer er helt tilfeldig og ikke et uttrykk for konfliktnivået i huset vårt.



Eget bilde.

10 kommentarer:

Ragnhild V sa...

Fine betraktninger, og jeg er ikke uventet veldig enig i din innfallsvinkel. At man liker flere ting når man får prøve nye smaker er viktig å være obs på tror jeg, og vi forsøker etter beste evne å praktisere barnemating med det i tankene.

smgj sa...

Visstnok er det sånn at man kan lære å like smaker. BBC gjennomførte sånne eksperiment... Ikke brokkolispisende gutt inngikk avtale om å spise en bit brokkoli til hver middag. Ikke uventet med stadig færre protester.
Jeg er ikke tilhenger av å tvinge mat på noen, men jeg er heller ikke tilhenger av at man kan si "det liker jeg ikke" uten å ha prøvd. Og ofte går det an å spise litt.
Jeg tror også det er et faktum at smaksløkene som barn ofte er mye sterkere enn som voksen. Jeg HUSKER hvor gruoppvekkende surt rømme var... før jeg fikk et tynt lag på flatbrød med sukker på. Så ble det mindre sukker og engang i tenårene fant jeg ut at jeg likte rømme - også uten sukker. :D

Fruen i nr 80 sa...

Jeg er så enig så enig. Mine to små er yngre, men får ingen spesialoppvartning. 4-åringens favoritt err dansk rugbrød med makrell i tomat og majones. Minstemann på to kunne levd på bønner og kikerter. Men begge må smake alt. Jeg har en regel her i huset. Jeg bestemmer hva de skal spise, mens de bestemmer selv hvor mye.....
Eller vil jeg bare si at jeg syns du skriver så utrolig bra, du har en egen evne til å ordlegge deg. Fasinerende, og veldig gøy å lese.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Hei. Ja, dette er noe de fleste av oss kjenner oss igjen i. Vi har en som "ikke liker" en hel del, men spiser mye annet av hjertens lyst. Det er aldi snakk om å servere spesialmiddag til hver enkelt. Din "tapas-variant" med utvalg på tilbehørsfronten høres lurt ut. Dessverre er jeg ikke en like god racer ved kjøkkenbenken som deg, litt begrensa fantsi. ☺ I følge Kari Jaquesson spiser barna det de får servert bare de er sulte nok....

ralfefarfars paradis sa...

God mat er viktig- men det er en utfordring når man har ulike preferanser i matveien. Vår gutt er veldig opp og ned- noen ganger spiser han middagen- og andre ganger vil han ikke ha noe. Men han er heldigvis villig til å smake på det meste da. SÅ flink du er som lager alt fra bunnen;) ønsker deg en fin dag!!

Ulla sa...

Nå har ikke jeg den største erfaringen med å få mat i barn, men jeg opplever ofte at de gangene jeg serverer noe til barn uten noe spørsmål eller stort oppstyr om maten. Vel, så spiser de det de får servert.

Tror det er veldig viktig å få i unger kvalitetsmat og ikke alt for mange "ferdigretter". Hos oss er vi blitt litt "skadet" etter boklesningen og kutter ut mange ting som vi er opplært til å tro er sunne, kaviar for eksempel. Jeg ante ikke at det var så mye tilsetningsstoffer i det!

Selv tror jeg det er viktig å vite, men ikke bli hysterisk. Å lage mat fra grunnen av er en av de måtene man kan styre mer inntaket av tilsetningsstoffene som ligger i mye mat.

Synes det er et interessant tema du skrive om, og jeg deler mange av dine tanker.

Man blir litt hva man spiser... Tror jeg.

Astrid sa...

Inspirerende lesing.

Jeg må innrømme at jeg fortsatt er litt barnslig "jeg liker ikke", spesielt i forhold til sild. Håper å skjerpe meg innen jeg en gang får barn ;-)

helenes hus sa...

Utrolig fine betraktninger som vanlig. :) Her i huset har jeg en som minner veldig om din mellomste. Det har aldri forekommet hverken særbehandling eller ferdigmat, og det har vært tilbudt et ganske vidt spekter av god, sunn mat bestandig. men den yngste er rett og slett håpløs. Hun smaker, men liker ikke. Hun slutter å like ting hun har likt før. Hun har rett og slett ingen matglede, og det er sjokkerende for en matelsker som meg. Jeg elsker når hun har venner med hjem som faktisk er interessert i mat og spør entusiastisk om hva vi skal ha til middag.
Jeg tror forøvrig på prinspippene om at et bredt smaksutvalg i tidlig alder legger grunnlaget for matglade barn som spiser det de blir tilbudt. Og jeg tror også på at det å lage flere middager for å tilfredstille kresne barn, er å lage ris til egen bak. Men her i huset har vi ikke fått det til med den yngste allikevel. Tenke seg til at jeg, som har spist østers, sardiner, torskehoder og skalldyr fra pur ung alder, skulle få et superkresent barn... :( Men jeg gir ikke opp, da. De siste ukene har vi laget ukemenyer i tett samarbeid, og det er en ørliten bedring å spore. Hvis jeg legger godviljen til.


ha en fin dag! :)

Avdelingen sa...

Kloke betraktninger. Etter at ungene passerte to, har de ikke fått noen spesialmeny. Men minstemann griner på nesa og spytter ut det meste, så det har endt opp med at vi deler opp middagen i ulike komponenter (f.eks pasta i en skål og saus i en annen og kjøttboller i en tredje) og så får hver person ta den den liker best. Når minstemann sånn smningom likevel ombestemmer seg og elsker "blokkoli" får han selvsagt mye skryt fordi han har blitt så stor og tør å spise alt dette.

Forøvrig hjelper det også å kalle alt kjøtt for kylling (det være seg ulike former for fisk, marinert kjøtt osv) - for kylling er nam uansett hva det egentlig er. Lettlurte guttungen :)

Mine Blomster sa...

Hva bra du skriver.. Kjenner meg igjen i situasjonene her ja!!
Jeg lager alt fra bunn av selv. Til tider har jeg laget tre forskjellige retter, for at alle skulle spise... Det sier seg selv.. UTSLITT!!!
Nå går det nesten i det samme til alle. Men det er en utfordring til tider!!!
Rå fisk er favoritten her til nesten alle. Mellomstemann er den eneste som ikke vil ha det. Da lager jeg noe annet lett og greit til henne...
Men det går mye i suppe, det liker alle her!!
HJEMMELAGET vell og merke!! ;O)
Men jeg har hatt den utfordringen at all mat må være gluten-melke-og sukkerfri. Så her har det vært et mat studie uten like!!
;O)