I god journalistisk tradisjon innledes artikkelen på en gård hvor vi får beskrevet hvordan de økologiske kalvene Tommy, Stor og Bikkjestjerten, lever sine dager før de ender på forbrukernes tallerken.
Artikkelen tar også for seg det absurde i at vi aldri har brukt mer penger på kjæledyrene våre, mens vi samtidig er mer opptatt av rimelig mat enn noensinne. Jeg festet meg spesielt ved NOVA-forsker Ragnhild Sollunds uttalelser. Hun hevder at vi har strukturert samfunnet vårt slik at det er mulig å ha et sterkt forhold til kjæledyr samtidig som vi forholder oss totalt likegyldige til husdyrenes lidelser i det industrielle landbruket. En skremmende utvikling, synes jeg.
Den økologiske bonden Hans Arild Grøndahl, matfar til Tommy, Storm og Bikkjestjerten, har også bidratt med betimelige refleksjoner; "Hadde vi vist større interesse for hvordan dyr har levd og er blitt slaktet, ikke bare for hva kjøttet koster, måtte dyrevelferd ha blitt tatt på større alvor. Folk bruker gladelig titusner i året på hunden sin, men nekter å betale noen tiere ekstra på kjøtt fra dyr som har levd et godt liv. Fremmedgjorte forbrukere er først og fremst et problem for dyrene."
Live Kleveland i Dyrevernalliansen bidrar også med innhold til artikkelen. Slik jeg har forstått Kleveland er hun i utgangspunktet imot at vi skal ta livet av dyr for å spise dem, men hun mener også at dyr skal behandles bra. Jeg er av samme oppfatning som Kleveland når det gjelder dyrenes velferd mens de lever, men der stopper enigheten. Dyrevelferd, eller gjerne mangel på sådan, bør langt oftere settes på dagsordenen. Derfor skriver jeg litt om dette, på tross av at jeg egentlig konsentrerer bloggen min rundt overfladisk interiørprat. I tillegg har det relevans i forbindelse med Hjemmelaget mat-prosjektet mitt.
For det er i lys av dette prosjektet jeg etterhvert har reflektert en del over dyrevelferdsproblematikken i kjøttindustrien. Og ganske ubevisst har jeg etterhvert begynt å handle i tråd med mine prinsipper. I artikkelen står det at undersøkelser viser at de som velger økologiske matvarer ikke gjør det av hensyn til dyrenes velferd, men av hensyn til miljø og egen helse. Det synes jeg er trist. Jeg har tidligere skrevet litt om råvarebevissthet, hvor jeg listet opp etisk dyrehold som ett av kriteriene som gjør seg gjeldende når vi velger råvarer i Huset på Planen. Blant annet spiser vi ytterst sjelden kylling. Så og si aldri kyllingfilet, og kjøper jeg kylling er det Stangekylling eller tilsvarende økologisk. Er det mulig å legge grunnlag for et godt kyllingliv når utsalgsprisen for et grillet eksemplar er på 34,90?
Som enkelte lesere sikkert har fått med seg, har vi også tilgang på en del selvskutt kjøtt i husholdningen vår. Det er den maten jeg trives best med å spise. Kleveland og jeg er altså uenige i en del ting, siden hun tar avstand fra jakt, men det er en del vesentlige ting vi er enig i også. Min oppfatning er at så lenge vi har bestemt oss for å ha husdyr i kjøttproduksjon, skylder vi dyrene å gi dem et skikkelig liv. Den merkostnaden det gir bør vi være villige til å betale. Selv tenker jeg at vi også hadde kommet et stykke på vei ved å kutte ned kjøttforbruket. Det er en stor misforståelse at vi skal spise oss mette på kjøtt hver dag.
Jeg tror større fokus på dyrehold hadde økt bevisstheten vår. Kanskje det hadde blitt en naturlig ting å legge litt mer penger på disken for å få et stykke kjøtt?
Bildet har ingenting med innlegget å gjøre, bortsett fra at det illustrerer noe spiselig.
Ha en fin fredag, ukas beste dag!
12 kommentarer:
I innlegget ditt er du veldig flink til å sette ord på tanker jeg lenge har vært opptatt av uten å ha klart å sette dem på papiret. Jeg skjønner jo at enkelte ikke har mye penger å bruke på mat, men samtidig er det et tankekors at det kun er prisen som er viktig når man bestemmer seg for hva man vil ha på middagsbordet.
Ifølge statistikk (som jo selvsagt gir et viss rom for tolkning den ene eller den andre veien) har vi aldri brukt mindre andel av inntekten vår på mat, så å si at vi ikke har råd til å tenke dyrevelferd, er litt for lettvint.
Min tanke har vært at jeg helst vil spise dyr som har hatt et lykkelig liv, eller et liv i frihet. Selvsagt hadde det vært best å spise kun vilt eller selvfanget fisk, men det går an å bruke andre triks også, for eksempel å redusere det totale kjøttforbruket, eller kjøpe økologisk kjøtt, for å nevne et par.
(Jeg lot meg visst rive litt med her).
Å, du skriver så bra! Dette er virkelig noe å tenke på når man er på jakt etter gode tilbud på biff eller drar på svenskehandel for å kjøpe billig kyllingfilet. I en småbarnfamilies hverdag betyr gode tilbud mye når man handler inn mat, men kanskje ikke for enhver pris... Jeg synes det er bra at du kommer med slike innlegg innimellom, for vi har godt av å tenke på litt annet en interiør av og til.
Ha en fin helg - med eller uten kjøtt! :)
T - for Trine :)
Hei Trine. Jeg tenker stadig vekk på andre ting enn interiør, jeg. ;)
Fin helg ønskes deg også!
@Prinsessen: jeg tror vi er nokså enige. :)
Tidligere i uken var jeg innom butikken, og tenkte jeg skulle ta med meg litt Stangekylling, prisen var 299,- kiloet. Det er en tredobling mot vanlig kyllingfilet, så jeg kan skjønne at mange muligens ikke har råd til å kjøpe det. Greit at vi har aldri brukt så lite penger på mat før, men mange har faktisk dårlig råd. Men klart, det er viktig at vi som kanskje har litt mer enn gjennomsnittet er mer bevisste på hva vi kjøper. Kanskje man kan påvirke bøndene noe?
Det som er, etter mitt syn, viktig, er at vi belyser disse tingene, at folk faktisk blir klar over hva det er vi gjør mot dyrene. Ikke gjennom propaganda, men på en enkel og informativ måte. Det er for eksempel hårreisende hvor mye korn som skal til for å lage en kilo storfekjøtt..
Husker det var en bonde nordpå for en del år tilbake som gikk over til økologisk grisehold. Han reduserte vetrinærutgiftene sine med 2/3 mener jeg å huske. Grisene var friskere og kjøtte mye bedre. Hvorfor gjør ikke flere bønder dette?
...blir visst litt revet med her jeg og...
Det er fint å bli revet med! Jeg forstår godt at mange kvier seg for å handle dyre ting. Likevel tenker jeg at det er lett å gjemme seg bak det argumentet - særlig når man skal spise kjøtt hver eneste dag - og man skal ha mye. Jeg vet ikke helt hva en hel Stangekylling veier, men dersom man kjøper og tilbereder den hel, er det utrolig mye mat som rekker til mange måltider, jfr. kalkunprosjektet mitt. Vi må først og fremst endre innstillingen vår som går på at vi skal ha kjøtt hver dag, tror jeg. Først da blir det lettere å handle økologisk som koster mer.
Det er nok riktig, mange gjemmer seg bak ulike argumenter. Selv kvier jeg meg for å kjøre 50 minutter for å få tak i økologisk mat. De lokale butikkene har dessverre lite økologisk å by på, men jeg bruker den lokale slakteren så ofte jeg kan.
Når vi spiser kjøtt, så er det i utrolige små mengder. Ett lite kyllingbryst for eksempel er nok til oss to. Maten blir som regel laget fra grunnen av, og vi spiser mer og mer vegetarisk kost. Jeg ønsker også å tenke miljø, langreistmat og økologi, men i mange tilfeller blir det dessverre lite praktisk.
Jeg håper virkelig vi er inne i en tid hvor dette får mer og mer fokus og butikkene er mer bevisste på hva de tar inn og selger til oss forbrukere. Men inntil vi som forbrukere ikke krever det fra forhandler, vil de, selvsagt (?), tenke mer profitt og hva som er lettest, enn hva som er "riktigst".
Tror jeg...
Kanskje butikkene tar inn økologisk mat dersom vi etterspør det mer?
Så rart, vi satt akkurat og diskuterte lignede rundt middagsbordet i dag. Hadde kjøpt ustekte kyllinglår til middag, 75kr for 2kg!! De smakte så forferdelig at de gikk i bosset! Selve kjøttet var en blanding i smak av fett og gummi.
Hvis alle ledd skal tjene på de kyllingene sier det seg selv at det den spiser og hvordan den oppfostres ikke kan være rare greiene.
Vil ellers si at jeg liker bloggen din veldig godt! Snublet over den tidligere i uken, da jeg selv er i startfasen med å omdanne meg og min familie til en "Toro" fri verden!
TS
Jeg tror helt klart at vi som forbrukere har mer makt enn hva vi er klar over. Dessverre har vi i Norge en ganske dårlig matkultur, synes jeg. Vi bryr oss ikke om kvaliteten på det vi spiser, bare prisen.
Ser frem til at "folk flest" blir oppmerksomme på hva dårlig mat gjør med oss, og begynner å bli mer kravstore, både på dyrs og egne vegne.
Du setter så fint ord på tanker jeg selv har gjort meg. Dette er ikke noe som har kommet over natten, men delvis snikende gjennom påvirkningskilder forskjellige steder. Sammen har det gitt en mat- og råvarebevissthet som er milevis unna der jeg selv var for relativt få år siden.
Jeg synes at billig kyllingfilet er lettvint middag, men jeg får meg ikke til å kjøpe det lenger. Det har fått en bismak i både smak og bevissthet som gjør at jeg heller finner på noe annet, eller kjøper ordentlig kylling. Jeg synes imidlertid at det er dyrt, så det blir sjelden til hverdags. Å bruke mindre kjøtt i det store og hele er et godt alternativ i så måte.
Jeg spiser ikke på noe vis utelukkende rent, etisk og økologisk, men jeg merker stadig sterkere at jeg ikke trives med de dårlige, lettvinte løsningene. Så en er i det minste på vei et sted.
Fremmedgjorte forbrukere som vil ha billig kjøtt samtidig som de bruker titusenvis på kjæledyrene sine, er svært godt oppsummert fra bonden.
Enig med deg, Elisabeth. Dette har kommet snikende over tid. Samtidig vil jeg understreke at jeg ikke handler bare etisk, og andre har sikkert andre kjepphester enn meg.
Jeg festet meg også ved bondens refleksjoner - fremmedgjorthet og samtidig en digging av kjæledyr jeg synes nesten er unaturlig.
Diskusjonen fortsatte visst her:
https://www.blogger.com/comment.g?blogID=2817979259130383800&postID=2806613483931806755&isPopup=true
Legg inn en kommentar