Kalkunprosjekt: Del 1 Meksikanskinspirert

Jeg har gått til innkjøp av en hel kalkun på rundt fem kilo, og nå har jeg lyst til å se hvor mange middager jeg klarer å tyne ut av den rare og uelegante - men likevel smakfulle fuglen. Dersom den tilberedes riktig, vel og merke. Vi har i mange år spist helstekt kalkun på nyttårsaften og det er mannen som har hatt ansvaret for steking. Siden vi begge er litt sensitive overfor overstekt og tørt kjøtt, er den samtlige ganger forsøkt tilberedt etter alle kunstens regler. Det merkelige er at selvom vi har gjort tilnærmet det samme hvert eneste år, så har den enkelte ganger blitt saftig og mør, mens den andre ganger har blitt tørr og uspennende.

Jeg har imidlertid registrert at hver gang vi har fått tak i en av de ferske (og økologiske) kalkunene, så blir resultatet betraktelig bedre. Den jeg har liggende i diverse deler på kjøkkenet i skrivende stund, er imidlertid en jeg har tint. Også det på foreskrevne måte, nemlig over flere dager i kjøleskapet.

I går ønsket ungene seg taco. Jeg lager så og si aldri taco. Taco i den formen jeg kjenner til, smaker av msg og halvfabrikata. Jeg får til og med vondt i magen dersom vi en sjelden gang gir etter for ungenes ønsker. Derfor har jeg lenge tenkt at jeg skulle lage tacolignende middag uten å bruke den heslige krydderblandingen som består av så mange uidentifiserbare stoffer at det bør ringe en alarmbjelle hos de fleste. Etter litt nettsurfing fant jeg ut at det skulle være forholdsvis enkelt.

Det ble derfor meksikanskinspirert middag i går. Tortillalefse, salat, cherrytomater, løk, mais - fordi ungene elsker det, ost (jeg bruker alltid skikkelig ost, ikke analog "ost"), creme fraiche, salsa fra Icas ECO-serie - ifølge sikre kilder langt bedre innholdsmessig enn Santa Maria eller tilsvarende - og ett av kalkunbrystene. Brystet ble skåret i små biter, stekt og krydret med spisskummin, paprikakrydder, chili og litt salt. Etter at eldstemann hadde prøvesmakt og mer enn godkjent det, kunne jeg lettet konstatere at det i fremtiden blir egen krydderblanding og ikke halvfabrikata med overskudd av salt. Neste gang blir det også egen salsa, og blir jeg bitt av den meksikanske basillen topper jeg det hele med hjemmelagede torillas en dag også.

Uansett, dette smakte godt! Vi var fire stykker til middag i går, og det er litt igjen til restesuppen jeg planlegger når prosjektet skal avsluttes.

Det blir rapport fra hver middag, med oppskrift og vurdering. Og helt til slutt skal jeg driste meg til en liten konklusjon.



Jeg har tidligere skrevet litt om råvarebevissthet i forbindelse med hjemmelaget mat-prosjektet. I lys av dette er ikke kalkun favorittråvaren min. Som jeg har skrevet over, hender det at vi har fått tak i økologisk og fersk kalkun, men denne prosjektkalkunen har antakeligvis ikke gått gjennom en bedre produksjonsprosess enn de kyllingene jeg vanligvis unngår ev etiske grunner. Dette får være et unntak, siden vi stort sett spiser viltkjøtt. Jeg ville bare nevne det, siden jeg har skrevet såpass mye om dette temaet tidligere.

Tillegg: Tilfeldigvis leste jeg nettopp at ristede gresskarkjerner angivelig skal være nærmest obligatorisk følge til meksikansk mat, så da vet jeg hva jeg skal servere neste gang. Her har vi en stor resteskål fra onsdagens tapasprosjekt, så jeg hadde fått avsetning på noe, men man kan ikke vite alt heller. Det får rett og slett bli ristede gresskarkjerner neste gang vi skal ha taco!