Råvarebevissthet

Da jeg bestemte meg for at vi skulle endre matvanene i familien, gikk jeg nokså forsiktig til verks. To hjemmelagde middager i løpet av arbeidsuken gikk imidlertid raskt over til fem. Sakte men sikkert utvidet jeg mitt eget repertoar, noe som gjorde det lettere og lettere i hverdagen.

Etterhvert kom råvarebevissheten snikende. I utgangspunktet bruker jeg ikke farseprodukter som jeg ikke har laget selv. Unntaket har vært pølser, når vi en sjelden gang skal ha det. Men i stedet for å kjøpe de rimeligste pølsene, gikk jeg over til å handle hos byens lokale slakter, eller enda bedre, i nabobyen. I sommer tok jeg for eksempel med meg en del gode pølser, pakket i poser og frøs ned. Da hadde vi alltid gode pølser på lager. Farseprodukter som sådan har jeg ingenting i mot, men da må jeg lage det selv. Det man får kjøpt ferdig er som regel tilsatt altfor mye salt, unødvendig vann og andre ting jeg ikke har kontroll på.

Vi har mye kjøtt fra vilt, og det synes jeg er det aller beste, både etisk og med tanke på sunnhet. Kylling har jeg helt sluttet å bruke, bortsett fra når jeg får tak i økologisk Stangekylling eller tilsvarende. I tillegg til at jeg tenker på kortreisthet og velger bevisst lokale matvarer, har jeg også blitt langt mer bevisst med tanke på hvordan dyrene har det mens de ennå er i live. Følgelig synes jeg det er topp å spise lam på denne tiden. Det er ikke mye som skiller utegående lam fra vilt. Får jeg tak i villsau eller utegjengersau (lurer på om det er det samme?) foretrekker jeg det.

I grønnsaksdisken velger jeg økologisk. Ikke alltid, men av og til. Imidlertid velger jeg bevisst lokale leverandører hvis det er mulig, og uansett sesongbaserte grønnsaker. Jeg er også blitt mye mer opptatt av å utnytte egne tilgjengelige ressurser, og lager eplemost av egne epler og syltetøy. Ingenting føles bedre enn å spise hjemmeprodusert mat.

Det er ikke meningen å fremstå som den perfekte husmor. Jeg har selv gått gjennom en ganske formidabel utvikling det siste året, og dersom dette kan være til inspirasjon for noen vil det gjøre meg veldig glad. Hovedbudskapet mitt er at det ikke trenger å være komplisert, og ofte blir man revet med underveis. De tre viktigste tingene for meg i dag er at maten jeg serverer til barna mine er naturlig og forholdsvis sunn og at jeg sparer miljøet ved å tenke kortreisthet og sesongbasert. I tillegg har jeg blitt mer bevisst rundt dyrs velferd mens de er i live. Det gir meg faktisk en ekstra opplevelse å spise mat som er skaffet til veie ved jakt. Da har vi hatt kontroll på hele prosessen fra dyret levde til ferdig rett på tallerkenen. Som en bonus får også ungene respekt for maten. For dem er det naturlig å tenke at kjøttet faktisk kommer fra et dyr, og at man ikke spiser/forsyner seg mer enn nødvendig. Dette tror jeg er vanskelig dersom man tror at kjøttdeig er noe som ligger innpakket i butikken.

Da vi var på fjellet for noen uker siden, og jeg skulle lage kylling til middag, fant jeg ut at den var dårlig. Jeg måtte kjøre til bygda for å skaffe ny mat, og utvalget i den lokale sjappa var mildt sagt nedslående. Og hvordan reagerte jeg på det? Jeg ble dødssur og gretten på grunn av mangel på ferske varer. De hadde hylle på hylle med Fjordland og andre ferdigretter, posemat i lange baner, ikke en eneste type egg annet en Prior frokostegg str. L, en overdimensjonert hylle med tacotilbehør. Jeg gryntet og snøftet for meg selv, men måtte nesten fnise da jeg satt meg i bilen. Det er virkelig mye som er endret det siste året, det er sikkert.

Her er et bilde fra i går. Fersk og hjemmelaget eplemost og nybakte scones. Det er ikke hver søndag jeg kan diske opp med slikt, og derfor fortjente det å bli dokumentert.



Det er altså ikke meningen at dette skal bli matblogg, men jeg synes temaet er interessant og at det fortjener noen innlegg.