Mat og tid

I min dårlig skjulte iver etter å få flere til å bli bevisste på hva man spiser, hender det at jeg begir meg ut på små misjoneringsoppdrag. Da vil jeg umiddelbart si at jeg forsøker å bruke lettvektermetoden, og ikke smelle igang med kraftkoking og obligatorisk daglig brødbakst med det samme. Selv begynte jeg med svært beskjedne mål, nemlig hjemmelaget mat to dager i uka i tillegg til helgen. Dessuten vet jeg at et slikt hjemmlaget mat-prosjekt raskt føles uoverkommelig dersom man gaper over for mye.

Tid, eller mangel på sådan, virker som hovedårsaken til at mange opplever det som umulig å lage hverdagsmat fra bunnen. Jeg tror mange er av den oppfatning at det tar langt mer tid å lage noe fra bunnen sammenlignet med å tilberede mat fra pose eller glass, enn det som faktisk er tilfelle. Jeg tror imidlertid man med enkle grep i hverdagen kan lage hjemmelaget mat - også om man er i full jobb.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle forsøke å formidle hva jeg selv følte var "enkle grep" da jeg startet prosjektet mitt. For det tar faktisk ikke særlig mer tid å lage hjemmelaget mat enn å klippe opp en pose.

Først og fremst fant jeg ut at dersom jeg planla meny og innkjøp noen dager fremover i tid, var det veldig til hjelp i travle ettermiddagstimer. Målet var å gjøre unna handlingen slik at jeg ikke trengte å gjøre dette etter jobb og før henting av barn i barnehage. Hvis jeg bare visste hva jeg skulle lage og til og med hadde alle ingrediensene klare i kjøleskapet, var det ingen sak å gjennomføre matlagingen uten de store frustrasjonsutfallene. Ofte tok jeg meg tid til å finne en enkel oppskrift også.

Noe annet vi gjør er å lage så mye til middag én dag at vi har til restemiddag dagen etter. En stor gryterett tar ikke så mye mer tid å lage dersom man dobler porsjonen - men det sparer deg for mye tid senere i uka.

Mange ettermiddager er veldig travle. Det er usannsynlig mye som skal gjennomføres på et par fattige ettermiddagstimer. Kjøre, hente, kjøre og hente igjen. Innimellom lekselesing og helst skal lillebror være med på alt. Jeg vet hvordan det er. Man føler man driver transportbyrå, middagshjelp og ryddetjeneste. Det var på slike dager det var ekstra fristende å ty til Toro - i frustrasjon over at tiden rett og slett ikke strakk til. Nå har jeg fnnet ut at eggerøre, ostesmørbrød eller lignende fungerer minst like bra - om ikke bedre.

En annen ting som jeg også synes er til stor hjelp er å sørge for å ha basisting i huset. Et par utvalgte grønnsaker; løk, hvitløk og gulrøtter befinner seg alltid i kjøleskapet vårt. Ha gjerne mer, men iallefall et par ulike typer man liker å bruke. Vi har også alltid pasta, ris og poteter i skapene, samt egg. Dersom jeg er flink til å ta ut fisk eller kjøtt av fryseren, eventuelt har handlet så det ligger klart, er det ikke vanskelig å lage noe av ovennevnte. I tillegg har jeg alltid mel, sukker, buljong, olje, sitron, ulike typer krydder, friske urter og egg i hus.

Imidlertid synes jeg det er viktig å understreke at jeg ikke synes det eneste saliggjørende er mat som er laget på kortest mulig tid. Da jeg begynte matprosjektet mitt var jeg hverken veldig interessert i å lage mat eller særlig kunnskapsrik. Ikke at jeg er så kunnskapsrik nå heller, men jeg har uansett erfart en del de siste årene. Blant annet at jeg med enkle triks som skissert ovenfor har reddet meg selv ut av mange gripe-til-Toro-situasjoner på ekstra slitsomme dager. Med erfaring kom imidlertid også lysten til å utforske matlagingskunsten på en annen måte. Blant annet ved å bruke tid. Tid er en viktig ingrediens i mange retter. Brødet skal heve, gryter og sauser skal koke. Ting skal gå opp i en høyere enhet. To smaker skal bli til én ny.

Jeg synes derfor det er synd dersom tid, og da gjerne minst mulig tid, skal bli eneste fokus når vi lager mat.

I helgene og på fridager koser jeg meg ofte med å lage tidkrevende mat. Ikke nødvendigvis tidkrevende i den forstand at jeg trenger å befinne meg på kjøkkenet til enhver tid med kompliserte gjøremål, men jeg må være tilgjengelig for å hjelpe til i den høyere enhets-prosessen. Det synes jeg er tilfredsstillende. Jeg nyter når lukten av hjemmelaget mat brer seg, når jeg kan rote rundt på kjøkkenet, se berget av gryter vokse, se et kyllingskrog forvandle seg fra noe som minner om ubrukelige rester til velsmakende kraft, bare fordi man tilsetter vann og - nettopp - tid.

Ikke før jeg har tilstrekkelig tid føler jeg at alle sansene blir brukt når jeg lager mat. Da har jeg tid til å smake på maten, lukte på den, føle og se. For mat skal ikke bare tilfredsstille smakssansen. For meg er det tilfredsstillelse av alle sanser - men det bør kanskje være tema i et annet innlegg.

Og siden jeg elsker å lage kraft, og kraft virkelig er symbolet på noe som går opp i en høyere enhet, kommer det noen utvalgte kraftbilder til denne bloggposten.