Sider

mandag 3. mai 2010

Mat og tid

I min dårlig skjulte iver etter å få flere til å bli bevisste på hva man spiser, hender det at jeg begir meg ut på små misjoneringsoppdrag. Da vil jeg umiddelbart si at jeg forsøker å bruke lettvektermetoden, og ikke smelle igang med kraftkoking og obligatorisk daglig brødbakst med det samme. Selv begynte jeg med svært beskjedne mål, nemlig hjemmelaget mat to dager i uka i tillegg til helgen. Dessuten vet jeg at et slikt hjemmlaget mat-prosjekt raskt føles uoverkommelig dersom man gaper over for mye.

Tid, eller mangel på sådan, virker som hovedårsaken til at mange opplever det som umulig å lage hverdagsmat fra bunnen. Jeg tror mange er av den oppfatning at det tar langt mer tid å lage noe fra bunnen sammenlignet med å tilberede mat fra pose eller glass, enn det som faktisk er tilfelle. Jeg tror imidlertid man med enkle grep i hverdagen kan lage hjemmelaget mat - også om man er i full jobb.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle forsøke å formidle hva jeg selv følte var "enkle grep" da jeg startet prosjektet mitt. For det tar faktisk ikke særlig mer tid å lage hjemmelaget mat enn å klippe opp en pose.

Først og fremst fant jeg ut at dersom jeg planla meny og innkjøp noen dager fremover i tid, var det veldig til hjelp i travle ettermiddagstimer. Målet var å gjøre unna handlingen slik at jeg ikke trengte å gjøre dette etter jobb og før henting av barn i barnehage. Hvis jeg bare visste hva jeg skulle lage og til og med hadde alle ingrediensene klare i kjøleskapet, var det ingen sak å gjennomføre matlagingen uten de store frustrasjonsutfallene. Ofte tok jeg meg tid til å finne en enkel oppskrift også.

Noe annet vi gjør er å lage så mye til middag én dag at vi har til restemiddag dagen etter. En stor gryterett tar ikke så mye mer tid å lage dersom man dobler porsjonen - men det sparer deg for mye tid senere i uka.

Mange ettermiddager er veldig travle. Det er usannsynlig mye som skal gjennomføres på et par fattige ettermiddagstimer. Kjøre, hente, kjøre og hente igjen. Innimellom lekselesing og helst skal lillebror være med på alt. Jeg vet hvordan det er. Man føler man driver transportbyrå, middagshjelp og ryddetjeneste. Det var på slike dager det var ekstra fristende å ty til Toro - i frustrasjon over at tiden rett og slett ikke strakk til. Nå har jeg fnnet ut at eggerøre, ostesmørbrød eller lignende fungerer minst like bra - om ikke bedre.

En annen ting som jeg også synes er til stor hjelp er å sørge for å ha basisting i huset. Et par utvalgte grønnsaker; løk, hvitløk og gulrøtter befinner seg alltid i kjøleskapet vårt. Ha gjerne mer, men iallefall et par ulike typer man liker å bruke. Vi har også alltid pasta, ris og poteter i skapene, samt egg. Dersom jeg er flink til å ta ut fisk eller kjøtt av fryseren, eventuelt har handlet så det ligger klart, er det ikke vanskelig å lage noe av ovennevnte. I tillegg har jeg alltid mel, sukker, buljong, olje, sitron, ulike typer krydder, friske urter og egg i hus.

Imidlertid synes jeg det er viktig å understreke at jeg ikke synes det eneste saliggjørende er mat som er laget på kortest mulig tid. Da jeg begynte matprosjektet mitt var jeg hverken veldig interessert i å lage mat eller særlig kunnskapsrik. Ikke at jeg er så kunnskapsrik nå heller, men jeg har uansett erfart en del de siste årene. Blant annet at jeg med enkle triks som skissert ovenfor har reddet meg selv ut av mange gripe-til-Toro-situasjoner på ekstra slitsomme dager. Med erfaring kom imidlertid også lysten til å utforske matlagingskunsten på en annen måte. Blant annet ved å bruke tid. Tid er en viktig ingrediens i mange retter. Brødet skal heve, gryter og sauser skal koke. Ting skal gå opp i en høyere enhet. To smaker skal bli til én ny.

Jeg synes derfor det er synd dersom tid, og da gjerne minst mulig tid, skal bli eneste fokus når vi lager mat.

I helgene og på fridager koser jeg meg ofte med å lage tidkrevende mat. Ikke nødvendigvis tidkrevende i den forstand at jeg trenger å befinne meg på kjøkkenet til enhver tid med kompliserte gjøremål, men jeg må være tilgjengelig for å hjelpe til i den høyere enhets-prosessen. Det synes jeg er tilfredsstillende. Jeg nyter når lukten av hjemmelaget mat brer seg, når jeg kan rote rundt på kjøkkenet, se berget av gryter vokse, se et kyllingskrog forvandle seg fra noe som minner om ubrukelige rester til velsmakende kraft, bare fordi man tilsetter vann og - nettopp - tid.

Ikke før jeg har tilstrekkelig tid føler jeg at alle sansene blir brukt når jeg lager mat. Da har jeg tid til å smake på maten, lukte på den, føle og se. For mat skal ikke bare tilfredsstille smakssansen. For meg er det tilfredsstillelse av alle sanser - men det bør kanskje være tema i et annet innlegg.

Og siden jeg elsker å lage kraft, og kraft virkelig er symbolet på noe som går opp i en høyere enhet, kommer det noen utvalgte kraftbilder til denne bloggposten.





9 kommentarer:

ABE sa...

KLoke ord. Og du har inspirert meg til å ihvertfall begynne littegranne på Toro-avvenningen. Jeg tror jeg brukte veldig mye Toro før. Til og med pannekakerøren var Toro :) Not anymore!

Et annet tips for å gjøre avstanden ned til Toroposen litt større, er å ha skrellt poteter og gulrøtter dagen før Da kan de andre middagsdeleen tilbredes på den halvtimen som potetene krever.

Art by Mona Duaas sa...

Et flott innlegg med et viktig budskap som du vet jeg også er veldig opptatt av. Neste mål for meg er å begynne med kraftkoking... :)

Janne sa...

Jeg må bare berømme deg for de gode matinnleggene dine (også)! Jeg er blant de har en helt del Toro i bakhånd, men utvider stadig det hjemmelagede repertoaret. Ikke minst fordi vi bruker mye vilt hos oss. Da er det ekstra inspirerende å lese om hva og hvordan andre gjør!

Tone sa...

Utrolig fint og velskrevet innlegg.

Og så ser jeg nå veldig tydelig at Michael Ruhlmans artikkel http://www.huffingtonpost.com/michael-ruhlman/message-to-food-editors-w_b_555003.html kan virke veldig arrogant. For det er ingen sak å lage middag på 20 minutter hvis man er en "foodie" (som de kaller det i USA), i og med at man da ofte har rester av hjemmelaget mat i kjøleskapet, eller at man er veldig godt i stand til å bare lage noe fra scratch ut fra det man har tilgjengelig.

For veldig, veldig mange derimot, er dette ikke realiteten. Og derfor er blogginnlegg som dette veldig verdifulle. :-)

Astrid sa...

Det er alltid like inspirerende å lese om dine matprosjekter.

Aimar Niedzwiedzki sa...

Kan ikke få sagt meg mere enig hva gjelder viktigheten av å lage mat fra bunnen av.
Noen ting jeg gjør for å klare dette 7 dager i uka (jobber og har barn og det er altså mannen (meg) i huset som mekker middag) er å tenke helhet og kombinasjoner. Lager jeg potetstappe (med en fjerdedel søtpotet for bedre næringsinnhold og bedre konsistens) kan denne matche både kylling, svin og fisk. Og å steke en filet av disse tar noen få minutter. Ergo er 40 min potetstappe laging den ene dagen grunnlag for et kvarters hverdagsgourmet den neste:-)
Og ovnsbaker man en hel kylling (en ordentlig feit fra Stange eller Holte) kan man lage salat på restene dagen etter.
2 dagers triks med en tidkrevende ingridiens har i hvert fall hjulpet meg. Det gjelder bare å se kombinasjonsmulighetene.
Eller hva?

Anonym sa...

Takk for nok et velskrevet og positivt innlegg om mat og tid:) Det gjelder å begynne i det små og så - med planlegging og tid - så ruller ballen av seg selv. Måtte bare le når jeg leste innlegget over om Toro pannekaker. Samme erfaringen har jeg også og er egentlig kroneksempelet på at man lures til å tro at man sparer tid. Pannekaker er jo SÅÅ enkelt å vispe sammen, og smaker himmelsk mye bedre. Et annet viktig poeng jeg ser gleden og nytten i er å vite hva vi får i oss, med mat laget fra grunnen av vet jeg nøyaktig hvor mye salt, sukker og andre ingredienser familien får i seg. Og slipper alle e-stoffene og tilsetningsstoffene i ferdigmaten...Og derfra til å ta det litt lenger - er ikke lang. Og så mye morsommere og bedre for følelsen til mor:) C.

Cathrine Brunvoll sa...

Utrolig bra skrevet! Kloke ord i en humoristisk framstilling! Vi trenger en påminnelse iblant om at det ikke er så uoverkommelig som en skulle tro å endre matvaner litt til det bedre.. :)

Huset på Planen sa...

Tusen takk for kommentarer, alle sammen. Det varmer veldig å lese at det oppleves inspirerende for andre. For det er nettopp det som er intensjonen min - ikke å heve pekefingeren.
@Aimar: Jeg er veldig enig med deg. Det er ofte også en av mine strategier - selvom man ikke spiser det samme hver dag, kan enkelte elementer i middagen brukes flere ganger. Jeg har skrevet både om kalkunprosjekt og kyllingprosjekt, hvor ideen var at jeg skulle se hvor mange måltider jeg klarte å skvise ut av en kalkun eller en kylling - og tidsbesparelse var en del av de hyggelige bivirkningen av dette prosjektet (i tillegg til at jeg fant ut at økologisk mat slett ikke er så dyrt som man skulle tro, dersom man utnytter det skikkelig). Dersom dere vil lese mer om dette, ligger alle disse innleggene samlet under etiketten "Prosjekt hjemmelaget mat".