Bambus

Som den observante leser kanskje har fått med seg, liker jeg at interiøret vårt inneholder edruelige mengder med unødvendig stasj. Og selvom mannen mener huset vårt til tider ser ut som en overstylet nipseavdeling bare fordi jeg har satt tre enslige kvister i alvevasen vår ("Kå e galt med Alvar Aaltovasen?"), forsøker jeg å holde det noenlunde fritt for unødvendigheter inne.

Ute derimot.

Ute tenker jeg at det er fritt frem.

Dessverre er jeg i ferd med å pådra meg stilforvirring. Jeg liker "gammel hage"-inntrykket som området rundt huset tross alt bærer preg av. Det er sjarmerende at vi får flere ulike eplesorter på ett og samme tre. Jeg liker den gamle muren rundt skiferterrassen, rullesteinene som har ligget i hagen i årevis og kristorntreet (det gjør forresten skjærene også). Jeg synes det er fint at plenen bærer preg av lek og moro, at forsythiaen blomstrer i dette øyeblikk og at kaoset som har fått råde, etter forsøk på litt oppstramming ble til sjarmerende uvørenhet.

Derfor ble jeg litt forrvirret da jeg så et nytt lass med hvite dekorstein og bambus på hagesenteret. Dette representerer nemlig ikke "gammeldagse-overgrodde-hager-med-frodige-hortensiabusker-og-duftende-stauder"-stil. Men duverden så fint!

I bloggeverdenen har jeg imidlertid forstått at det er kontraster som gjelder. I vår hage vil det derfor være alt fra gamle rester etter ovnene som tilhørte potteriet til gamle epletrær og kristorntrær og....bambus med dekorstein i potten.

Stilforvirret fredagshilsen fra Huset på Planen, som melder om at ukas beste dag er enda bedre med nyutsprungen bjørk utenfor stuevinduet.