Sider

mandag 8. februar 2010

Dobbeltmoralsk, jeg?

For noen dager siden skrev jeg DETTE INNLEGGET - med noen løse betraktninger og tanker rundt valg av kjøttråvarer i Huset på Planen, i kjølvannet av en spennende artikkel i fredagens utgave av A-magasinet.

Det resulterte i en lengre diskusjon under DETTE INNLEGGET. En diskusjon som jeg synes er såpass spennende at jeg synes det fortjener en egen bloggpost.

De som har lyst til å lese reportasjen i A-Magasinet, kan trykke HER.

For den fulle sammenheng anbefales at dere leser kommentarene først, for de blir ikke direkte gjengitt her.

Trine stiller et interessant spørsmål i en av kommentarene sine, synes jeg. Hvorfor velger vi som vi gjør? Hva er det som gjør at jeg synes det er viktig å spise økologisk kylling, mens jeg gir blaffen i andre ting? Det finnes ikke noe godt svar på dette, dessverre, men jeg synes likevel det skal være slik at man skal kunne velge sine kjepphester uten å bli konfrontert med alt det man ikke tar tak i.

Likevel, det er helt berettiget å være nysgjerrig på vår inkonsekvens. Det hender ofte jeg er det selv. Blant annet har jeg i det siste mange ganger stusset ved folks, og da særlig kjendisers engasjement mot pels. For hvor stort offer er det egentlig å la være å kjøpe en mink til kroner 50 000? Ikke så veldig stort. Likefullt får man veldig stor oppmerksomhet, og pelsmotstand er et populært tema i media. Jeg tror ikke forloveden til Petter Stordalen hadde fått like mye oppmerksomhet dersom hun hadde tatt tak i den uglamorøse kyllingproduksjonen. (Jeg antyder ikke med dette at jeg er edlere, altså, bare så det er understreket.) Men jeg kjenner også på det Trine stiller spørsmål ved - hva får oss til å ta stilling til enkelte ting, samt gi blaffen i andre?

Dette er i mine øyne et betimelig spørsmål, men likefullt ikke helt det jeg tenkte jeg skulle dra igang da jeg for halvannent år siden begynte å reflektere over hva familien min og jeg puttet i munnen. Det var som jeg tidligere har skrevet ikke kun dyrevernhensyn som gjorde seg gjeldende da jeg satt i gang prosjekt Hjemmelaget mat, men det var denne siden jeg tok tak i da jeg skrev innlegget basert på artikkelen i A-magasinet.

Jeg har stort forbedringspotensiale i forhold til mange ting. Likevel er jeg ganske fornøyd med at jeg har tatt tak i noe av det. Og forhåpentligvis og muligens bidratt til økt bevissthet hos andre. Mitt helt ærlige ønske er nemlig ikke å heve pekefingeren overfor dem som velger Prior eller Solvinge. Jeg ønsker å inspirere, slik jeg selv sakte med sikkert har blitt inspirert til å velge annerledes, både av dyrevernhensyn og ut fra et sunnhetsaspekt. Dersom jeg likevel oppfattes som moraliserende tar jeg gjerne tilbakemeldinger på det. Også dersom noen har fått inntrykk av at jeg mener mine valg er de eneste rette.

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg gidder å bruke tid på dette. Vel, det lurer jeg også på. Og det nærmeste jeg kommer et svar må være den fascinasjonen jeg har kjent de siste månedene over hvor gøy jeg faktisk synes dette med matbevissthet er. Hvor morsomt det er å endre tankesett, ikke bare fordi noen tvinger meg til det, men fordi tankene stadig beveger seg i en retning - nesten helt av seg selv.

Som sagt, jeg er langt fra noen helgen. Det er mange ting jeg skulle tatt stilling til. Og kanskje mange ting jeg har tatt stilling til, men som jeg ikke rapporterer her inne fordi det ikke dreier seg om mat. Likefullt, jeg håper jeg kan inspirere andre, slik jeg selv har blitt inspirert.

Og for å dra det hele ned på et nivå som jeg, da jeg startet Huset på Planen, tenkte jeg skulle befinne meg på; Her er noen bilder av spisestua vår på fredag. Perfekt avstemte farger mellom lys, blomster og den obligatoriske Mariskålen.

Takk for at dere besøker bloggen min! Takk for alle kommentarer! Og fortsett gjerne med både besøk og kommentarer. Jeg setter veldig, veldig pris på det.





Nå skal jeg på Stangekyllingjakt. Ja, ikke sånn at jeg skal drepe noen selv, jeg skal se om jeg finner et eksemplar i butikken min. Så blir det kanskje et Stangekyllingprosjekt også. Ha en fin kveld!

11 kommentarer:

Åpent^hus sa...

interessant!

Ms BOB sa...

Absolutt interessant. Jeg tenker mye likt på det området,men du har klart å skrive det langt bedre enn jeg kunne selv.

Anonym sa...

Hei!
Vil bare si at den Trine som kommenterer under kaffe-innlegget ditt ikke er meg, T. Jeg synes du viser deg som en fornuftig dame, på alle måter. Jeg liker godt det du skriver om i bloggen din, en blogg som er både velskrevet og reflektert. Og slettes ikke dobbeltmoralsk! Ville bare oppklare dette, siden jeg skrev navnet mitt forrige gang. ;)

T (Kanskje jeg bare skal fortsette å skrive T slik at jeg ikke forveksles når jeg titter innom her? :))

Ulla sa...

Du skriver så bra!!

Jeg tror det er viktig, som du sier, å se på det man faktisk gjør, men ikke la det bli en hvilepute for å ikke gjøre det bedre i fremtiden.

Etisk ja. Hva er etisk riktig? Jeg leste en artikkel om foie gras her om dagen, men der kom det og frem at gjessene ikke føler noe stress med matingen. Ikke for at jeg nå forsvarer matingen, men noen ganger tror jeg vi mennesker overfører våre egne følelser til dyrene. Hvertfall oppfatter jeg ofte for eksempel NOAH som ekstremister og jeg hører liksom ikke helt på de...

Det betyr ikke at jeg ikke prøver å tenke over hva jeg gjør som forbruker, men jeg foretrekker å bli opplyst kontra det å få meninger tredd over hodet.

Dessuten, hva med alle klærne vi kjøper? Alle produktene vi kjøper? Er de etisk riktige? Da tenker jeg ikke bare på dyr, men også mennesker. Får de som produserer dynejakka di riktig lønn? Og blir dunene plukket av levenede ender eller ikke? Driver de store stoffabrikkene med rensing av kjemikalier før de slippes ut i natuern?

Jeg vil bare si at det er veldig mye vi kan ta tak i, men jeg tror ikke verden blir mer etisk (?) om vi har noen som retter pekefingeren til en og sier fyfy.

Opplysning jatakk, moralisering, neitakk.

Selv er jeg opptatt av dette med etisk forbruk, men jeg vet at jeg er på langt nær så flink som jeg ønsker å være, dessverre.

Oj, nå sporer jeg kanskje litt av her, men jeg blir så engasjert av dette :)

Takk!

Anonym sa...

God morgen
Ønsker deg en fin tirsdag og jeg gleder meg til kyllingprosjektet! NBNBNB ikke ironisk ment :D
hilsen fra Trine

ps.Dobbeltmoralsk er kanskje et sterkt ord jeg brukte,men jeg skrev det i gåseøyne for å tone det ned litt. Inkonsekvens er bedre men jeg ville vel variere litt :)

Anonym sa...

Synes det er inspirerende og bra at du skriver om matprosjektene. Og da med tanke på hva som er bra for meg og min families + alle andre menneskers kropp!Vi blir hva vi spiser, og vi mennesker bør spise mer rent for helsas skyld!
Så ikke helt koblingen til det dobbeltmoralske.Det er jo bare reflekterte tanker som er gjort om til handling. Ingen kan gjøre alt, i hvert fall ikke få gjort alt i praksis. Så det er beundringsverdig at Huset på Planen klarer å få gjort masse med dette matprosjektet. Det er det nok mange som ønsker, men ikke får tid til/realisert i hverdagen.
Kjempeflott!!Ha en god dag:-)!

Astrid sa...

Har lest gjennom alt, og vil bare si at det var interessant lesing. Ser også frem til Stangekyllingprosjektet ditt.

Tove sa...

Noen valg er rett og slett bare bedre enn andre. Hvorfor er vi så redd for å stå for det vi mener er riktig? Det er først nå med min nye blogg at jeg virkelig tør si at jeg er VELDIG opptatt av å ta riktige miljøvalg. Men i begynnelsen turte jeg ikke fortelle vennene mine om den en gang. Og hvorfor det? Fordi jeg er redd for å virke moraliserende?

Hvordan dømmer vi dem som prøver å være miljøvennlige? At jeg ikke har turt å fronte mine meninger særlig høyt før, handler kanskje nettopp om dette - at vi er redd for å få kritikk for alt vi IKKE gjør, fremfor det vi faktisk gjør?
I mange sammenhenger blir vi som prøver å ta små (og stadige fler) miljøvalg latterliggjort. Det virker som om noen mennesker ser på mine livsstilsvalg som et peronlig angrep på deres livsstil. Og kanskje er det noe vi må ta inn over oss? At dette føles veldig personlig og senstitivt for folk, og at måten vi formidler våre grønne opplevelser på er viktig for om vi får folk MED oss, eller MOT oss.
Med dette utgangspunktet prøver jeg å lage en miljøblogg som skal være inspirerende for andre - ikke moraliserende. For det er ikke slitsomt å slå av lyset når du går fra et rom. Å velge en grønn livsstil er faktisk veldig gøy! Og det er det vi må prøve å formidle, ikke at alle andre lever på en dårlig måte.

Anonym sa...

Igjen vil jeg bare gi honnør for et velskrevet innlegg. Jeg setter veldig pris på den fine miksen av interiør og mat, og du har som regel en liten "snert" i det du skriver. Veldig inspirerende og lærerikt, fortsett sånn. Takk:)

Huset på Planen sa...

Tusen takk for veldig fine kommentarer. Jeg leser hver enkelt av dem flere ganger, og blir veldig inspirert selv. Så om jeg kan bidra med litt inspirasjon til dere i hverdagen, gjør det meg veldig glad.

Anonym sa...

Jeg synes du har en kjempefin blanding av stoff på bloggen din!

Og jeg må bare si at jeg er litt sjokkert over at noen kaller deg dobbeltmoralsk på bakgrunn av innlegget ditt om etisk dyrehold.

For det første, uten å være spesielt kristen, får jeg lyst til å spørre hvem som vil kaste den første stenen? Jeg vet i allefall med meg selv at jeg tar mange dobbeltmoralske valg i mitt liv - både med, og definitivt uten, gåseøyne. Jeg er også inkonsekvent til de grader.

Og det tror jeg vi alle er i større eller mindre grad, samtidig som vi prøver å ta gode valg på vegne av oss selv og andre.

Skal man liksom enten bære hele verdens etiske dilemmaer på sine skuldre eller være helt bevisstløs i sine valg? Ingen grader eller mellomfaser?

Marianne E