Dobbeltmoralsk, jeg?

For noen dager siden skrev jeg DETTE INNLEGGET - med noen løse betraktninger og tanker rundt valg av kjøttråvarer i Huset på Planen, i kjølvannet av en spennende artikkel i fredagens utgave av A-magasinet.

Det resulterte i en lengre diskusjon under DETTE INNLEGGET. En diskusjon som jeg synes er såpass spennende at jeg synes det fortjener en egen bloggpost.

De som har lyst til å lese reportasjen i A-Magasinet, kan trykke HER.

For den fulle sammenheng anbefales at dere leser kommentarene først, for de blir ikke direkte gjengitt her.

Trine stiller et interessant spørsmål i en av kommentarene sine, synes jeg. Hvorfor velger vi som vi gjør? Hva er det som gjør at jeg synes det er viktig å spise økologisk kylling, mens jeg gir blaffen i andre ting? Det finnes ikke noe godt svar på dette, dessverre, men jeg synes likevel det skal være slik at man skal kunne velge sine kjepphester uten å bli konfrontert med alt det man ikke tar tak i.

Likevel, det er helt berettiget å være nysgjerrig på vår inkonsekvens. Det hender ofte jeg er det selv. Blant annet har jeg i det siste mange ganger stusset ved folks, og da særlig kjendisers engasjement mot pels. For hvor stort offer er det egentlig å la være å kjøpe en mink til kroner 50 000? Ikke så veldig stort. Likefullt får man veldig stor oppmerksomhet, og pelsmotstand er et populært tema i media. Jeg tror ikke forloveden til Petter Stordalen hadde fått like mye oppmerksomhet dersom hun hadde tatt tak i den uglamorøse kyllingproduksjonen. (Jeg antyder ikke med dette at jeg er edlere, altså, bare så det er understreket.) Men jeg kjenner også på det Trine stiller spørsmål ved - hva får oss til å ta stilling til enkelte ting, samt gi blaffen i andre?

Dette er i mine øyne et betimelig spørsmål, men likefullt ikke helt det jeg tenkte jeg skulle dra igang da jeg for halvannent år siden begynte å reflektere over hva familien min og jeg puttet i munnen. Det var som jeg tidligere har skrevet ikke kun dyrevernhensyn som gjorde seg gjeldende da jeg satt i gang prosjekt Hjemmelaget mat, men det var denne siden jeg tok tak i da jeg skrev innlegget basert på artikkelen i A-magasinet.

Jeg har stort forbedringspotensiale i forhold til mange ting. Likevel er jeg ganske fornøyd med at jeg har tatt tak i noe av det. Og forhåpentligvis og muligens bidratt til økt bevissthet hos andre. Mitt helt ærlige ønske er nemlig ikke å heve pekefingeren overfor dem som velger Prior eller Solvinge. Jeg ønsker å inspirere, slik jeg selv sakte med sikkert har blitt inspirert til å velge annerledes, både av dyrevernhensyn og ut fra et sunnhetsaspekt. Dersom jeg likevel oppfattes som moraliserende tar jeg gjerne tilbakemeldinger på det. Også dersom noen har fått inntrykk av at jeg mener mine valg er de eneste rette.

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg gidder å bruke tid på dette. Vel, det lurer jeg også på. Og det nærmeste jeg kommer et svar må være den fascinasjonen jeg har kjent de siste månedene over hvor gøy jeg faktisk synes dette med matbevissthet er. Hvor morsomt det er å endre tankesett, ikke bare fordi noen tvinger meg til det, men fordi tankene stadig beveger seg i en retning - nesten helt av seg selv.

Som sagt, jeg er langt fra noen helgen. Det er mange ting jeg skulle tatt stilling til. Og kanskje mange ting jeg har tatt stilling til, men som jeg ikke rapporterer her inne fordi det ikke dreier seg om mat. Likefullt, jeg håper jeg kan inspirere andre, slik jeg selv har blitt inspirert.

Og for å dra det hele ned på et nivå som jeg, da jeg startet Huset på Planen, tenkte jeg skulle befinne meg på; Her er noen bilder av spisestua vår på fredag. Perfekt avstemte farger mellom lys, blomster og den obligatoriske Mariskålen.

Takk for at dere besøker bloggen min! Takk for alle kommentarer! Og fortsett gjerne med både besøk og kommentarer. Jeg setter veldig, veldig pris på det.





Nå skal jeg på Stangekyllingjakt. Ja, ikke sånn at jeg skal drepe noen selv, jeg skal se om jeg finner et eksemplar i butikken min. Så blir det kanskje et Stangekyllingprosjekt også. Ha en fin kveld!