Det vil si, den er aldri i bruk.
Serviset, som også består av tekopper og tallerkner, har jeg arvet. Jeg har ikke lyst til at noen av delene skal knuse, så foreløpig har det gjort seg fint i skapet mitt. Forresten, jeg bruker av og til skålen og fatet, sist i julen.
Nå hadde det selvsagt passet bra med historien om da den mellomste gutten min, som den gang var rundt to år, i kaffeselskap hos noen slektninger ble plassert omtrent midt på gulvet i en tripptrapp-stol, på grunn av hans egne evne til å lage litt...øh...kaos rundt seg.
Vel, han viste oss at to-åringer også hadde serven inne, og langt fra fant seg i å bli holdt borte fra småkakene på bordet. Han kastet rett og slett flasken sin, som etter en fin bue landet rett på en kaffekopp fra Egersund Fayanse. Men den historien får jeg ta en annen gang.
Huset på Planen-bilder.
6 kommentarer:
Hei hei, og godt nyttår :))
Så koselig med arvegjenstander!! Er jo fint til utstilling i et glasskap og det, inntil de små ikke er fullt så små lenger:))
Ha en fin kveld,
klemklem L :o)
Det var vel ganske nære på at du fikk brukt det serviset der i fjor engang, var det ikke? ;)
H
Hei! Så flott servise. Men sånne gamle serviser står nok ubrukt i mange skap:) Fint å ta den frem en gang i blandt. Så er det jo mange fine minner rundt de.Flott blogg du har. Legger meg til som følger.
Hilsen meg;)
Så utrolig koselig servise.
Tusen takk for kommentarer! Jepp, Helene, det var rett før. *fnise*
Og sant nok at det blir lettere når ungene blir større. :)
Så skjønt servise! Her hos meg får ingenting stå ubrukt i skapet. Men så har jeg ikke småbarn heller:)Takk for titten på en fin blogg!
Legg inn en kommentar