AJ og betagende utsikt

Jeg har vært i nærmeste storby idag og hentet vår nye AJ gulvlampe. Den fikk vi i felles bursdagspresang av mine snille, snille foreldre.

Bildet er fra verdensveven, og illustrer godt det jeg liker aller best med denne lampen, nemlig knekken i overgangen mellom fot og stang. Det gir den skikkelig attitude! Bilder fra heimen kommer senere.




Nærmeste by ligger omtrent en times togtur unna. En times sveving over heialandskap, jorder og steingjerder. Jeg hensettes alltid i en passe melankolsk stemning hver gang jeg entrer toget og liksom lar meg flyte med bevegelsene og lydene. Siden det i dag var buss for tog en strekning, reiste vi over ukjente steder. Innimellom motorvei og kjøpesentre så jeg den flotteste utsikten jeg vet om. Utsikten over fjellene innenfor fjorden, den samme utsikten jeg hadde fra barselavdelingen hvor jeg tilbrakte mine første døgn etter tre fødsler, i lykkerus, usikker, men vel vitende om at livet var forandret for alltid. Forandret etter første gang jeg satt med en vakker liten bylt i armene og nøt synet av villskapen over fjorden, forandret etter andre gang jeg kjente lukten av nyfødt babygutt i nesen, forandret etter tredje gang med myke babyhender rundt mine fingre. En betagende utsikt, som, dersom den nytes om høsten, alltid gir meg tårer i øynene.