I forbindelse med Prosjekt hjemmelaget mat har jeg gjort meg noen tanker om forskjellige ting.
I undring og glede over å ha snudd en del tankemønstre hos meg selv, har jeg reflektert litt over hvordan dette kan oppfattes av andre. Jeg har flere ganger gitt uttrykk for at mitt hovedmål er å gi andre inspirasjon, slik jeg selv er blitt inspirert underveis. Og dersom jeg har fått tilbakemeldinger på nettopp det, gjør det meg oppriktig glad. Virkelig.
Jeg tenker likevel at det for enkelte muligens kan oppfattes på en annen måte. Kanskje noen synes at det virker som jeg tror jeg er bedre enn de som ikke har det samme engasjementet for mat som meg? At jeg ser ned på dem?
Svaret mitt er selvsagt nei. Nei, sånn er det faktisk ikke. Jeg tilhører nok kategorien av mennesker som går skikkelig inn for en ting jeg har bestemt meg for, og jeg har faktisk stor forståelse for at ikke alle er sånn. Snarere tvert i mot, mange ganger tenker jeg at jeg skulle ønske jeg klarte å legge vekk egne prosjekter i større grad.
Men nå er det engang slik at jeg engasjerer meg veldig for dette. Jeg synes det er gøy, jeg synes det er viktig for familien min og jeg tror det er tanker som man vil se mer av i fremtiden. Det betyr selvsagt ikke at jeg synes andre som ikke har det samme fokus er dumme, uopplyste eller uengasjerte. Jeg har heller ikke som prosjekt å gi andre dårlig samvittighet dersom de tar andre valg enn det jeg gjør.
Sånn. Da har jeg iallefall presisert det.
Og igjen - dersom skribleriene mine på dette området kan inspirere noen, er det ingenting som gjør meg mer glad. Det tenker jeg også på når jeg formulerer meg. Jeg gjør mitt ytterste for å fremstille dette slik at det ikke skal oppfattes nedlatende eller bedrevitersk.
Ha en fin søndag, med eller uten hjemmelaget mat på tallerkenen!
2 kommentarer:
Jeg oppfatter deg ikke bedre enn andre bare fordi du har blitt veldig flink(ere) til å lage mat fra bunnen av og kutte ut Toro. Jeg er bare veldig imponert og har blitt såpass inspirert at jeg har begynt på mitt eget lille babyskritt. Nå har jeg droppet Toro pannekakene og lager egne. Like enkelt, like fort og mye billigere.
One small step for man, one giant leap for Avdelingsdamen.
Jeg er imponert over den veien du har gått, det skal noe til å gjøre det i en hektisk hverdag. Det er dessuten veldig gøy å se hvor mye glede dette prosjektet åpenbart gir deg, det er kanskje den største inspirasjonen :)
Tenkte på kylling-prosjektet ditt i går da jeg leste søndags-VG. De hadde testet haugevis med kyllingprodukter, og samtlige var både dyre og usunne. Hadde nesten forventet at de skulle avslutte med en artikkel med forslag til bedre kyllingmåltid av den typen du lagde, men det gjorde de dessverre ikke.
Legg inn en kommentar