Sider

mandag 14. desember 2009

Oppgitt over oppgitt journalist

Spalten "I margen" i min lokalavis inneholdt i dag en journalists betraktninger over kombinasjonen minimalisme og småbarn i hus, og undringen hennes over interiørbloggere og deres plettfrie hjem.

Jeg finner dessverre ikke link til journalistens skriverier på nettet, men gjengir de siste avsnittene her:

"Ubegripeleg 1: Dei fleste som på internett publiserer bilete av, historiar og tankar om, planar og ønske for huset sitt, synest å vere småbarnsforeldre.

Ubegripeleg 2: Dei synest å ha uendeleg med tid og pengar å bruke på innreiing, møblering og pynteting. Kan det bli tid til overs til å leva i det perfekte innreidde, møblerte og pynta utstillingsvindauget?

Ubegripeleg 3: Dei er beundringsverdig fornøgde med dei interiørmessige løysningane, ideane og innkjøpa sine."

Siden journalisten lenger opp i spalten skriver at hun "snubla meir eller mindre tilfeldig innom ein blogg der vertinna/forfattaren inviterte oss alle til bords, inn i dusjen, opp i taklampen, bort i salongen og opp i vindaugskarmen", og den samme journalisten i forrige uke gjennom å stå på vennelisten min på facebook, fikk tilgang til en link jeg la ut til bloggen min, antar jeg at det er nettopp Huset på Planen hun har besøkt. (Blant andre.) Jeg kan selvsagt ikke være sikker, men hun fikk iallefall en slags invitasjon til Huset på Planen av meg.

Aller først ble jeg sint på meg selv. Jeg skulle selvfølgelig latt dette med bloggingen forbli en ukjent side ved meg for andre enn mine aller nærmeste. Jeg skulle aldri publisert linken til bloggen på facebook. Men det er nå engang allerede gjort, og kan ikke reverseres.

Så vil jeg presisere at jeg helt siden jeg startet bloggingen har reflektert en god del rundt dette med å vise frem utvalgte sider ved seg selv, og hvordan dette fremstår for andre. Jeg forstår absolutt at fenomenet interiørblogging kan oppfattes som grunt, overfladisk, "ubegripeleg" og uinteressant. Og da særlig uinteressant for mennesker som ikke overhodet er interessert i interiør eller arkitektur, og i større perspektiv kunst, formgivning, estetikk osv. Jeg har slått meg til ro med at mange der ute på verdensveven vil komme til å synes jeg er grunn, overfladisk og uinteressant. Antakeligvis er det mange, inkludert journalisten, som synes jeg lever et helt utrolig trist liv i det "perfekte innreidde, møblerte og pynta utstillingsvindauget". Det er helt greit. Jeg vet jo selv at jeg har mange andre sider, og at jeg og familien min faktisk også lever i hjemmet vårt uten å føle at vi lever i noe utstillingsvindu.

Det jeg kjenner jeg reagerer mest på, er tanken på at vedkommende på et vis har fått en invitasjon til hjemmet mitt via en link på Facebook og bruker dette som utgangspunkt for en syrlig kommentarartikkel. At hun har meninger om blogging er selvfølgelig greit, men at de blir kommunisert i en avis på denne måten, etter at jeg har invitert henne inn, og hun skriver sin helt subjektive vurdering av hvordan hun antar at jeg er - det er litt sårt og jeg oppfatter det igrunn som ganske ufint.

Når det gjelder de tre ubegripelige punktene hennes, har jeg følgende kommentarer:

At småbarnsforeldre blogger, synes jeg ikke er rart. Det er ofte når man er i etableringsfasen at man også er mest opptatt av ting som følger med huskjøp/bygging osv. Da er det heller ikke rart om man er i den alderen at man har små barn. Om det er tidsbruken hun refererer til, sier jeg litt om det under neste punkt. Dersom det er kombinasjon perfekt innredet hus og barn hun har problemer med, så synes jeg det er rart at en oppegående journalist ikke er klar over at det går an å ha flere interesser samtidig, og at "fint og plettfritt" hus ikke betyr at man ikke samtidig lever i huset.

Nei, det går ikke uendelig med tid og penger til innredning og blogging. Jeg bruker for eksempel ikke mer tid på dette enn det jeg brukte på å løpe før jeg skadet kneet mitt.

At man er fornøyd med at man har skapt løsninger, har ideer og har foretatt noen innkjøp synes jeg ikke er så veldig ubegripelig, for å være helt ærlig. Jeg innrømmer gjerne at jeg er stolt av det vi på en måte har "skapt". Jeg er interessert i dette, og det er ikke noe jeg skammer meg over.

Mange mennesker som er verdt å bli kjent med har stor og dyp interesse for felter som for andre kan oppfattes som sære. Noen er lidenskapelige opptatt av jakt, fiske, golf, løping, sykling, fotball, frimerkesamling. Andre er interessert i mote, arkitektur, design, kunsthåndverk, litteratur, teater. Jeg er en redebyger og er interessert i hvordan det ser ut rundt meg, samt historien til de tingene jeg omgir meg med. Det har jeg tenkt til å fortsette med, og jeg har tenkt til å fortsette å blogge om det.

28 kommentarer:

aoien@hotmail.com sa...

Jeg vil bare tilbakemelde om at du har min fulle forståelse. Jeg har bare såvidt begynt blogging, men jeg kjenner også at jeg har litt problemer med å slippe meg helt løs. Min blogg er mer en strikkeblogg så langt, nettopp fordi jeg hadde lyst til å utveksle inspirasjon og ideer med andre på nettet - og da må man gi av seg selv. Jeg har like stor interesse for interiør som av håndarbeid, men har altså hittil vært reservert med å gi av meg selv der - også av hensyn til min mann og mine barn som også bor i det samme hjemmet.

Men du skal ha ros for at du har bydd på deg selv. Du har inspirert, vært til glede og du har også påvirket positivt gjennom dine holdninger til blandt annet mat.

Bloggen din er flott, og du kan med rak rygg stå for det du har skrevet.

Jeg deler din oppfatning om at journalisten har forbrutt seg mot deg og din gjestfrihet. Synes du har svart klokt og riktig på tiltale. Fortsett bloggingen!

Anonym sa...

Det er mange der ute som er helt enig med deg, Huset på Planen. Den siste tiden har det dessverre vært veldig mye "mobbing" av bloggere i media.

Takk for alt du deler her ute på veven! :-)

Åpent hus sa...

Oj! Nå fikk jeg frysninga. Dette var virkelig ufint av din journalist-kontakt. Jeg jobber i beslekta fagfeltet selv, og mener hun har - for å si det mildt - gjort SLETT arbeid. Kunne brukt mange ord på å være med å forsvare interiørblogging og din blogg, men det trengs ikke i vår verden.

Du har uheldigvis møtt på en som i utgangspunktet ikke er en som deler interessen, og som ikke har vært grundig nok ift. å sette seg inn i både interiørinteressen (som folk gjerne får kritisere) og i bloggverden, slik den fungerer.

I tillegg skjønner jeg at du føler at hun har tråkka deg på tærne, for å si det mildt. At hun har misbrukt din tillit. Og dømt deg. Til det er det bare å si: skammen er hennes.

Du kan godt sende henne ei linje på epost, og fortelle henne i korte trekk hvordan du føler deg behandlet. Slikt bør slepphendte, unøyaktige og allvitende journalister av og til få høre - for å få beina litt ned igjen på jorda fra sin svevende og dømmende posisjon.

At hun presenterer innredningsbloggere som grunne, materialistiske og useriøse, - vel det vet vi er så urimelig at slike tomme påstander er ikke verdt å skulle bruke krefter på å motsi en gang. I bloggverden har jeg utvilsomt møtt mennesker med mange og gode verdier. Som de stadig uselvisk deler med andre. Huset på planen inkludert.

Takk for at du deler dette med oss bloggkolleger. Dette ble en viktig påminnelse for meg - og sikkert for mange andre. Jeg skal utvilsomt motstå enhver fristelse fra å gjøre bloggen offentlig og knytte den til min identitet.

Interessen for innredning og alt det hverdagslivet i hjemmet innebærer, og interessen for å dele dette i en verden av likesinnede - den skal jeg kose meg med - helt for meg selv!!

You can't win them all.
But we love you! :)

Vi blogges.

Life of Vilhelmsen sa...

Du får stående aplaus av meg:-) d er mange som har meninger om d meste i denne verden, men d betyr ikke at disse meningene er rett eller fornuftige! Som du sier, d handler om hobby,interesse og det at man liker å ha d fint rundt seg!
Ikke bry deg om d. Det er helt sikkert mye misunnelse ute å går her også, så ta d som et komplement!!
Klem til deg:-)

NIB sa...

Hei hei!

Hihi - jeg tenker at det er nesten flaut for journalisten, dette:) Hva i alle dager kan hun vite om deg og din familie etter å lese en blogg som gjerne viser frem hjørner av hjemmet som er "bloggeverdige" i akkurat det tidspunktet de ble tatt? (I alle fall er det slik hjemme hos meg, hihi)

Jeg syns det er godt observert at de fleste bloggerne har småbarn, og TAKK OG LOV at de har mødre som blogger. Det betyr at de har mammaer som er i huset etter at barna har lagt seg, og ikke flyr på byen eller andre ting.

Min erfaring med bloggemammaer er at de er overskuddsmammaene - som baker, leker, maler, går på tur osv med barna sine. Vi leser bøker (fra tallerkenhyllen) for barna om kvelden, og dytter pene hvite lintrekk rundt poden om kvelden. Hva er galt med det?

Alle har jo rett til en mening, men å fordømme noen som en ikke ANER noe om på bakgrunn av bilder en ser på en blogg? Det vitner mye om et behov for å synes godt om seg selv, og sin egen livsstil, mer enn et behov for å få frem noe vettugt om interiørblogger.

Avdelingen sa...

Kjenner at jeg og blir irritert over denne journalisten. Å bruke "venner" på denne måten er ufint. Videre, hvorfor skal noen interesser være mer høyverdige enn andre. Det ligger mye arbeid og kunnskap bak de hjemmene (hus og hytter) du har skapt, og som bare er mulig for en person med lidenskap for arkitektur og design. Å skape et vakkert hjem er et yrke for mange. At vi som har dette som fritidsinteresse deler det med likesinnende gjennom blogger er både lærerikt og inspirerende. Så lenge du ikke er en del av det bør en ikke uttale seg i så sterke ordelag. Du har vår fulle støtte.

Cecilie sa...

Dette var ufint av journlisten. En svært subjektiv mening som ikke fortjener spalteplass!

I tillegg er interiørbloggere svært så forskjellige, så å sette alle i samme bås på den måten er uhørt.

Stå på ditt, og vær stolt over den flotte bloggen din!

God mandagskveld!

Klem, cecilie!

Huset på Planen sa...

Tusen takk for alle de fine kommentarene. Det setter jeg pris på.

Jeg vil bare understreke at journalsten ikke har identifisert meg i petitartikkelen sin. Jeg føler meg bare litt tråkket på tærne på grunn av at hun 1) skriver dette noen dager etter at jeg har linket til bloggen min på facebook (og det var første gang jeg gjorde det) 2) skriver at hun ble tatt med opp i vinduskarmen av bloggvertinnen - og det føler jeg er ganske "Huset på Planen".

Vel vel, ingen stor skade skjedd og meninger om interiørblogging må alle kunne ha. Det var mer det at jeg følte meg brukt som objekt for latterliggjøring som var verst.

Hårek sa...

Hei! Jeg er hjertens enig i det du skriver selv, Huset på planen, og jeg er hjertens enig i de andre kommentarene her. Jeg tipper journalisten ikke mener så mye om hverken "perfekte" hjem eller annet, kanskje har hun til og med interessen selv - hvem vet, men hun laget en artikkel og fikk morsomme poenger av å gjøre andre til narr. Ufint og billig, etter min mening. En ting er om man på generelt vis harselerer med en gruppe, det være seg småbarnsmødre, mannfolk flest eller lignende, men dersom det blir mer direkte på andres bekostning er det ikke ok, da er det bare simpelt.

Håper inderlig ikke at dette tar blogge-gleden fra deg (eller andre).

God jul:) Hjertelig hilsen Hårek:)

SkrekkogGry sa...

Sjønner veldig godt din reaksjon og at dette ble et litt ensidig "angrep". Det er jo en balansegang med bloggingen.
Jeg får sprøsmål om hvordan jeg får tid til alt jeg lager og blogger om. Blogging trenger ikke lang tid. Etpar bilder overføres Pcen og innlegg snekres på etpar minutter. OG det er masse man får tid til når man ikke sitter hele kveldene foran TV`n.
Fortsett og lag din egen blog akkurat som det passer deg. Liker den godt, jeg! :))
mvh Gry

Elisabeth sa...

Her synes jeg at journalisten har tråkket over flere grenser. Ikke i forhold til interiørbloggere generelt, men i forhold til deg. Her er det snakk om såpass små forhold og en situasjon hvor du faktisk har invitert henne inne, og da er det for dumt av henne å evt skjule seg bak at hun skriver om interiørbloggere generelt. Sånn helt tilfeldig liksom.

At du føler deg latterliggjort her, skjønner jeg godt, men det er ingen som ler av deg. Du er klok, innsiktsfull reflekter og har både humor og selvironi. Interiørbloggingen kun er en del av deg og at du har så mye mer å by på, både ovenfor familien din og for vennene dine. Og det vet du :)

Hip Spaces sa...

Proff håndtering av denne saken Huset på planen! Skulle nesten tro du var PR-dame. You go girl :-)

Gul Hverdag sa...

Er så enig så enig med deg ;-) Om det er så forferdelig å bli innvitert opp i taklampa eller inn i dusjen så kan hun fint la vær å "stikke innom". Syns nå ærligtalt det var veldig overdrevent skrevet av henne, er nå verre private steder å bli innvitert på ;-) hehe

Ha en strålende kveld Huset på Planen! Og en fin førjulstid, og takk for at du deler tanker, ideer og hjemmet ditt med oss, så vi kan få inspirasjon:-)

Anonym sa...

Å ta et bilde av frokostbordet tar maksimalt 1-5 minutter, like lang tid det tar for andre å ordne håret sitt om morgenen. Hvorfor skal det ene være mer aksetabelt enn det andre??
Fortsett å blogg med god samvittighet :) Er et flott friskt pust i hverdagen. Har selv funnet ut at iittalla er noe jeg skal begynne å samle på (vet ikke helt hva enda..) :)

Skjønner heller ikke hvorfor journalisten skulle velge å være så spesifikk?

Anonym sa...

Meget velskrevet og berettighet av "Huset på Planen"! Du gjør deg betraktninger og refleksjoner som journalisten burde gjort seg lenge før hun skrev linjene sine i lokalavisa. Fortsett med å være anonym du, og fortsett med innleggene dine, du har en interiørblogg du kan være mer enn stolt av, og vi som deler din interesse for "redebygging" forstår at et bloggeliv kan kombineres med mangt og mye! Stå på videre, og god adventstid!

Anonym sa...

Du har en nydelig blogg som viser både viten, engasjement og glede.
Jeg legger alltid merke til hvordan du for eksempel krediterer kildene dine.
Den journalisten har ett og annet og lære av deg :)


Stå på med bloggen din, til stor glede for oss som leser.
De som ikke har glede av den kan jo for eksempel la være å lese ;)

Fortsatt god adventstid og en riktig fredfylt jul til deg og dine.

Huset på Planen sa...

Tusen takk alle sammen, dette var veldig hyggelig lesning på morgenkvisten!

Det er fint å lese at det legges merke til at jeg krediterer kilder. Jeg har alltid forsøkt å blogge reflektert. Dessuten synes jeg det er fint at andre ser at jeg blogger mer nyansert enn at jeg kun viser frem utstillingsvinduet mitt. Det er nemlig det som er målet mitt også.

helenes hus sa...

For det første så er jeg helt enig i alle her som sier at dette er uproft. På flere måter, faktisk. For det første synes jeg det er ganske etisk betenkelig at hun skriver slik at det faktisk er gjenkjennelig for deg, ved at hun bruker overskriftene fra din blogg for å poengtere det hun vil frem til.
Men det jeg synes er enda mer betenkelig er at det er utrolig lite refleksjon og selvinnsikt bak disse kommentarene. Hva er det egentlig hun er så opprørt over? At andre velger å leve annerledes enn det hun selv gjør? At andre har andre, glødende interresser enn hun selv har?
Jeg forundrer meg over at folk kan være så utilslørt smålig misunnelige uten å reflektere et øyeblikk over hvordan det de skriver virker på andre. Hvordan kan man forsvare en slik kommentar, egentlig? Skremmende at en journalist ikke har mer selvinnsikt, spør du meg. Skremmende at hun ikke ser at det der bare blir smålig misunnelig. Så flaut for henne... Ser hun virkelig ikke at dette blir en slags kommentar som er godt plantet mitt i hjertet av janteloven?

Jeg vil tro at de aller fleste voksne mennesker og de aller fleste som leser bloggen din,er fullstendig helt klar over at man kan ha mer enn en tanke i hodet på en gang, og at både livet generelt, og folk spesielt har mange, mange fasetter...
At man må leve grunne, triste liv i vakre hjem er rett og slett både smålig og lite reflektert å si. Det blir som en dårlig Holywoodfilm for ungdommer, der alle de pene er slemme, og alle de smarte ser rare ut og ikke har andre venner enn de andre raringene. Og hvor den snille og kloke, men akk, ikke så pene heltinnen, får helten sin tilslutt. Selv om hun da ofte på merkelig vis har forvandlet seg fra stygg andunge til vakker svane i samme slengen.
Men nå må jeg logge av og ta av meg den grunne, triste interørblggerhatten min og ta på den mer høyverdige samnfunnsforskerhatten istedet for. ;)

Ha en fin dag, og keep blogging!

ralfefarfars paradis sa...

Huff;) Jeg vil tro hun er bittelitt misunnelig;) Jeg synes det er utrolig irriterende med mennesker som tror de vet alt om en sak etter å ha tatt en overfladisk titt på noen blogger...dårlig journalist- som bare vil skaffe seg selv noen veldig billige poeng! God design varer "evig"- så jeg kan ikke skjønne at man skal hisse seg opp over at folk kjøper det- folk kjøper også dyre bilder o.l -som taper verdi ganske raskt. Håper du sender henne noen pauli ord....Blogging er en flott hobby! Ønsker deg en fin dag videre;)

Anonym sa...

Jeg håper dette dreier seg om tankeløshet, og ikke ondskap. Det er jo nokså åpenbart at det er din blogg hun har tatt utgangspunkt i. Synes dette stinker, jeg.

Jarle sa...

"Ubegripeleg 3: Dei er beundringsverdig fornøgde med dei interiørmessige løysningane, ideane og innkjøpa sine."

Akkurat hvordan er dette ubegripelig, lurer jeg på? Er det galt å glede seg over feks en ny vase nå liksom? Triste journalisten...

Anonym sa...

Gu for ei nautakjerring så ein seie på vestlandet! ;)

Sånt "drittslenging" av folk som ikkje forstår seg på andre sine interesser er unødvendig stoff i ei lokalavis syns eg. Uansett kva interessefelt det gjeld.

Ulla sa...

Ville bare si at jeg støtter de andre her jeg.

:)

Ha en flott bloggedag!

Moderne Retro sa...

Kjenner jeg blir irritert.
Blogging og interiørinteressen er endel av "oss", men "vi" består jo av så mye mer. Virker ikke ut som den journalisten helt har forstått det....
Når jeg får ta meg tid til blogging, interiørblad e.l. så tar jeg meg fri fra den "seriøse" siden, og får bruke kreativiteten og slappe av. Det er en hobby, og det må jo folk få lov til å ha.
Jeg skjønner heller ikke vitsen med å bry seg om hvordan andre har det eller hva andre bruker penger på. Men når dette er skrevet, så tror jeg at den som har det "verst" er den som bryr seg om andre på en slik måte...
Ditt liv i Huset på Planen (med hyttene) er iallefall noe å misunne. :)

Anonym sa...

Hei
Har min blogg fremdeles liggende på "vent",hovedgrunnen er at jeg prøver å lese meg til på andre blogger hva som skal til for å gjøre den personlig men samtidig respektere meg og mines behov for privatliv. Du har faktisk vært en av de jeg har fulgt mest fordi du har greid dette så langt,har inntrykk av at det var viktig for deg,hvordan kunne du da finne på å lenke bloggen til Facebook? :)
Det har alltid vært og vil alltid være slik at om man mener ting offentlig- og merk;Bloggelandia er offentlig-så vil man få kritikk og motargumenter. Da holder det dessverre ikke å si at de som ikke er enige med meg eller liker de samme tingene får la være å lese bloggen min for uenigheter og kritikk vil jeg ha meg frabedt.
Direkte hetsing og ufine kommentarer er noe HELT annet.
Mange blogger jeg har vært innom skriver morsomt om svigermors stygge veggtepper og naboens mangefarvete utelys,Mange av Emmelines (tror hun tåler å bli brukt som eksempel :) ) veldig morsomme innlegg gjør jo litt "narr" av andre men de er jo ikke ondskapsfulle.
Vi ler av "Larkollen camping","Mot i brøstet", "Charterfeber",og vitser med "Grandisen",og fniser henrykt av Jakob Vinke Lanke fra Montebello mens hundretusner av nordmenn har campingvogn, det selges millioner av Grandiosa pizzaer i Norge hvert år og det bor faktisk masse usnobbete folk på Montebello. Revyer,TVog reklame har alltid benyttet seg av "billige" poeng som en sier over her men det er lettere å le av andre enn seg selv. Tror ikke hun er misunnelig heller- som alltid er standarsvaret som blir brukt for å sette kritikere av bloggene på plass.
Personlig er jeg INGEN tilhenger av Janteloven men i bloggeverden som ellers i livet er god selvfølelse og en god dose selvtillitt bra men selvgodhet er en uting.
Det siste er ikke rettet spesiellt ti noen,bare en måte å avslutte et alt for langt innlegg men noen og en hver av oss kan nok legge seg det på hjertet.
Ha en riktig god dag
Trine

ps deler med deg ett av min onkels visdomsord;Gi noe som gir noe,gi faen. :))

Huset på Planen sa...

Hei Trine.

Jeg må bare få svare på kommentaren din. Jeg tolker deg dithen at du mener jeg har balansert greit mellom å ikke være for personlig og samtidig by på meg selv. I såfall setter jeg veldig pris på det. Jeg har brukt veldig mye tid på å finne min form, og kjenner stadig at den er i utvikling. Jeg nevner, nærmest i en parantes, at jeg ønsker at bloggen min skal være noe annet enn en proff interiørblogg - det klarer andre så mye bedre enn meg. Og da har jeg forsøkt å tilføre den litt personlighet ved å by på meg selv og livet til familien min istedet. Det er ikke så enkelt å balansere dette, siden jeg ikke ønsker å legge ut bilder eller særlig med informasjon om dem, men dersom det oppfattes som vellykket blir jeg veldig glad.

Noe annet er at man på et vis ser seg blind på egen blogg. Det er veldig fint å få korrekser, også av det negative slaget - dersom det er konstruktivt.

Grunnen til at jeg ble fristet til å legge ut link på fjesboka? Nei, Gudene vet. Antakelig ble jeg et øyeblikk overmannet av klikkegriskhet. Vel, det er nok mer nyansert enn som så. Jeg vet at det er en del venner og bekjente av meg som følger bloggen min. Enten fordi jeg selv har fortalt til interiørinteresserte venninner om dette litt sære prosjektet mitt, eller fordi man har "hørt det av noen". Jeg har etterhvert skjønt at jeg har en god del lesere blant mine geografiske nærmeste (blant annet fordi jeg enkelte ganger sjekker ip-adressen til som har vært innom siden). Dermed har jeg tenkt at det heller ikke gjorde noe om vennene på vennelisten min fikk en invitasjon inn i Huset på Planen. I forkant gikk jeg gjennom hele vennelisten og reflekterte over om jeg synes det var greit at hver enkelt skulle få tilgang til bloggen via meg. Og jeg konkluderte med at det var det. Det var altså ikke så tilfeldig som jeg først fikk det til å høres ut. Samtidig angret jeg dagen etter, og fjernet linken om formiddagen.

Jeg tenkte også at de som ikke er interessert i dette fenomenet, lett ville hoppe videre. Også var det kanskje noen der ute som ville fatte interesse for en overfladisk interiørblogg og komme på besøk en annen gang også. Dette er i korthet forklaringen til at jeg la ut linken på facebook og litt av refleksjonene som lå bak. I tillegg er det sånn at jeg nå etter å ha blogget en stund føler at jeg har funnet en slags "form" på bloggen som jeg er rimelig fornøyd med. (Å få tilbakemelding om at andre også liker å lese er selvsagt veldig, veldig inspirerende - tusen takk alle sammen for alle fine kommentarer!) Likeledes matprosjektet mitt, synes jeg er inspirerende å skrive om. Nettopp fordi dette er noe jeg brenner for, og fordi jeg er av den oppfatning at man hverken trenger å være sær eller hjemmeværende for å få det til. Man trenger kanskje bare litt inspirasjon - slik jeg selv fikk da jeg kastet meg selv ut i det. Dette er på en måte min "baby", om dere skjønner hva jeg mener. Noe viktig - langt utover det at jeg har vipp eller vola på badet. Dette er også en side ved meg som mange kjenner til, og jeg tenkte at jeg ikke avslører noen familiehemmeligheter ved å vise frem denne siden.

Når det gjelder identifisering i sin alminnelighet er jeg opptatt av at de som dumper innom bloggen tilfeldig ikke av informasjonen som ligger ute, skal kunne se hvem vi er. Og det tror jeg heller ikke er mulig.

Uansett; dette har først og fremst fått meg til å slutte å være så klikkekåt, og dernest at det finnes mange fordommer mot blogging. Det siste er greit, og burde egentlig kunne være utgangspunktet for gode og humoristiske kommentarartikler. Jeg leste et sted i sommer, tror det var A-magasinet, en petitartikkel om den nye husmorpornoen. Jeg lo godt over journalistens godslige sleivspark til sånne som meg. (Dette burde igrunn bli et eget innlegg, sånn som jeg babler i vei.) Jeg kjente meg godt igjen, men ble hverken lei meg eller sint.

Tone sa...

Fy søren, dette var ufint av journalisten! Du har all mulig grunn til å være irritert.

Det som først slo meg da jeg leste innlegget ditt samt alle kommentarene, var det du berører i det siste avsnittet i den siste kommentaren din. Jeg synes nemlig også at journalister gjerne må få raljere over fenomenet interiørblogging. Hvis det er gjort på en intelligent og humoristisk måte kan det sikkert bli til morsom lesning.


Det samme gjelder for øvrig også min lidenskap - matlaging. Hvis noen hadde skrevet en artikkel hvor de gjorde godmodig narr av folk som oss, ville jeg sikkert kjent meg igjen og kunnet le av meg selv. Dersom artikkelen derimot hadde tatt utgangspunkt i min person og det jeg hadde laget de to foregående ukene, ville jeg blitt rasende, såret og irritert. Big difference. Og enda mer hvis den var skrevet av noen jeg kjente litt.

trine sa...

Hei igjen
Takk for svar på kommentaren min.
Nå har jeg også ført opp "klikkegriskhet" på min "Pass deg" liste-hvis jeg velger å åpne bloggen. Veldig glad for at du kom med diagnosen og ga et navn til denne smittsomme virusen,er man varsom og tar sine forholdsregler så kan man sikkert unngå å bli smittet,kanskje det kommer vaksine snart?
Ja,jeg mente så absolutt at du har greid å holde en for meg modell blogg når det gjelder å vise interiør-og mat-delen av seg selv og samtidig være privat/anonym. At du ikke viser bilder av barna dine og heller ikke legger ut om deres hverdag synes jeg er flott!! Jeg blir ganske oppgitt på mange barns vegne som jeg synes blir altfor
eksponert på bloggene-dette har jeg kommentert andre steder også.
Synes alle-også barn-har rett til personvern. Fullt navn,bilder hver dag og info om hvilken barnehage de går i og hvor de skal reise på ferie synes jeg nesten er respektløst,mye viktigere enn at jeg ikke skjønner hva de har med interiør å gjøre.;)
Personlig så synes jeg det er bedre at bloggene ikke på død og liv må ha nye innlegg hver dag,da tyr man tydligvis til bilder av barna sine og artikler fra Google.
All denne "Lotteri virksomheten" eller "Give aways" som de fleste kaller det,må da hjelpe på "Klikkegriskheten" eller hva tror du?
Vil gjerne føye til at jeg synes jeg har lært mye om hvor utrolig mange oppegående,kreative,morsomme og kloke jenter det finnes rundt omkring i Norge!! De/dere imponerer meg virkelig.
Ha det fortsatt Flott
Trine