Sider

mandag 7. desember 2009

"Arsenal suge"

I skrivende stund holder vi på å forberede bursdagsselskap for minsten. Det kommer sytten, jeg gjentar; SYTTEN, forventningsfulle førsteklassinger for å spise seg høye på pølser og snop. Men ikke til Huset på Planen. Klok av skade har vi lånt et lokale, sytten stykker er rett og slett mer enn jeg makter.

Jeg blir alltid veldig imponert over barnebursdagsarrangører. Ikke bare lager man muffins med ansikter, barbie- eller togkaker, man dekker også bord hvor serviettene matcher med duken og tallerknene - selvsagt i et mønster bursdagsbarnet selv har valgt. Sågar er det heller ikke uvanlig å pynte bord med hjemmelaget pynt, og innbydelsen er garantert av den hjemmeproduserte sorten. Som er en erfaren scrapper verdig.

Nå mistenker jeg disse foreldrene for å ikke ha så mange barn, hvertfall ikke tre gutter født i løpet av noen uker på høsten. Og aller helst tror jeg de bare har feiret bursdag med et eksklusivt utvalg unger. Kanskje fire eller fem eller noe sånt?

Trøster jeg meg med.

For når det går mot slutten av høsten, eller som nå, når vi har tippet godt og vel inn i adventstiden, blir jeg sliten, og jeg som vanligvis skyr Toro som pesten, har i dette øyeblikk en dobbel porsjon med Toro-brownie i ovnen. Jeg har også lagt vekk ideen om at Gilde grillpølser er ekkelt. Kun for i dag.

Heldigvis vet jeg at minstemann, han som skal feires i dag, gir katten i om det er hjemmelagede hjortepølser eller Gilde, om det er grove hjemmebakte pølsebrød eller seige evigvarende brød fra en eller annen produsent. Og jo mer unaturlig farge på snopet, desto bedre.




For de som orker å lese enda litt mer anbefales teksten under. Det er en beskrivelse av bursdagsfeiringen til eldstemann, fra to år tilbake da han fyllte åtte, skrevet av mannen min.

16.30: Huset er strøkent og festpyntet med ballonger og skrekkeffekter overalt. Åtteåringen strever med skjorteknappene, seksåringen er sur fordi vi var så hensynsløse å føde ham tidligere på året slik at hans selskap er over for i år, og fireåringen snikspiser gotteri. Mor har lettere hodepine, jeg gjemmer unna knusbare verdisaker.

16.45: De første gjestene ankommer, femten minutter før tiden. Jeg noterer meg hvem de er, og lover meg selv å levere min sønn tyve minutter før tiden i deres neste selskap.

17.00: Alle er på plass. 13 åtteårige gutter fra klassen som fastlærerne har døpt "Vikarenes dåp", i tillegg til husets fastboende.

17.01: Det er ikke ørens lyd å få. Bikkjene har gjemt seg.

17.05: Jeg kikker lengselsfullt på barskapet.

17.15: Første bordsetning. Antall kombinasjoner av grill- eller wienerpølse, i brød eller lompe, med eller uten ketschup og/eller sennep og/eller sprø løk overstiger det matematisk mulige. Det samme gjelder brusblandinger.

17.17: Alle har fortært to pølser og fire glass brus, og stormer fra bordet for å fortsette ødeleggelsene i andre etasje. Jeg henter bøtte og spade for å rydde opp. Den ene ungen er mistenkelig stille og blek om nebbet, men jeg skylder på pølsene.

17.19: Åtteåringen, som er forkjølet men insisterte på å ha fest, får en så kraftig hostekule at han kaster opp i toalettet, til stor jubel for de andre som står rundt og heier. Mor låser kjøkkendøren så jeg ikke kan rømme.

17.20-18.00: Leker, krig, skrik, gaveutdeling, trøsting, star wars, ballongfotball og vantro blikk på klokken som ikke synes å bevege seg.

18.01: Andre bordsetning. Alle jubler til synet av kaken, og ti unger erklærer at de ikke liker sjokoladekake når jeg begynner å skjære opp. Det betyr at jeg må spise sjokoladekake med dødningehoder hele uken. Det er for få sjokoladekjeks. En av ungene roper "gelèkrig", men jeg får stanset tilløpet ved å true med at selskapet kan avsluttes blant hundebæsjen i sluddværet i hagen. Den bleke blir blekere og ber meg ringe til foreldrene.

18.10: Foreldene er ikke oppført i telefonkatalogen. Jeg tilbyr villig å kjøre gutten hjem, men han vet ikke helt hvor han bor og mor sender meg et blikk som tyder på at jeg ikke får slippe så lett. Jeg legger ham på sofaen og går for å inspisere krigen i andre etasje.

18.30: Fiskekonkurranse. Det gjør stor lykke når jeg henger en gammel hatt, en lompe, en bh eller en tøffel på kroken, i tillegg til godteposene. Innimellom spør jeg den bleke om han må kaste opp. Han forsikrer at så ikke er tilfelle.

18.31: Han kaster opp over seg selv, sofaen og gulvet. Sofaen er to uker gammel. Jeg går for å hjelpe ham, til ville protester fra de resterende fiskere.

18.40: Jeg ber den syke stå på badet og sørge for at en eventuell neste omgang havner i do, noe han forsikrer at han vil gjøre. Vi vasker sofa, gulv og bord til akkompagnement av ragnarokklydene ovenfra.

18.50: Gutten snur seg bort fra toalettet og sender det resterende maveinnhold i og utenfor vasken.

19.00: De første gjestene hentes. Faren til den bleke ler godt av historien, idet han nok "trodde gutten brygget på noe, men det er jo så gøy på fest". "Heldigvis skal han være hos moren i helgen" smiler han, og jeg håper hun bor langt unna og bilsetene hans er laget av stoff.

19.10: De først ankomne gjestene hentes sist.

19.20. Frem med spade og bøtte.

20.00: En lykkelig åtteåring legges. Seksåringen har gjemt godteri i sengen og fireåringen begynner å bli blek om nebbet, men sovner smilende.

20.15: Jeg skjenker en drøy whisky.

20.16: Jeg skjenker en drøy whisky.

20.20. Pipingen i ørene begynner å avta. Jeg skjenker en til og gleder meg til å sove lenge i morgen. Hundene kommer frem igjen. Endelig helg.


Ja, også var det overskriften, da. "Arsenal suge". Dette skrev eldstemann på baksiden av snopeposen til mellomsten. Arsenal er mellomstens yndlingslag, og jeg regner med at det høylydt vil bli kommunisert til de tilstedeværende. Som om det ikke vil være nok bråk fra før på det tidspunktet.

Skrevet av Huset på Planen kl. 15:18. Publisert kl. 20:00. Antakeligvis er man utslitt i dette øyeblikk.

7 kommentarer:

tempo.dk sa...

Det var en morsom men sikkert nok så dækkende beskrivelse. Det er lidt af en udfordring det der med fødselsdagsselskaber. Håber at I har overlevet. Hilsen Bente

Passelig dose sa...

:-D !!!

Anonym sa...

Fantastisk beskrivelse. Tror vi er mange som kan kjenne oss igjen i dette ;o) Håper dere har overlevd !!

Aase sa...

Fantastisk beskrivelse..... jeg var der i tankene når jeg leste, og priser meg takknemlig at det ikke finnes en eneste gutt i nærheten. :)

Nina sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Hjem for 4 sa...

For en utrolig morsom historie - mannen din burde bli skribent i 'Foreldre og barn' hvis han ikke allerede er det. Det værste er jo at det er akkurat sånn det er...... Her i huset har vi nå vel overstått 2 familieselskaperfor barna og en 4-års dag med 10 jenter iløpet av september/oktober og har fortrengt at neste år skal også Lillebror ha sitt eget barneselskap!

Åpent hus sa...

så godt og fornøyelig skrevet - begge to. Vel blåst. 5 åringen min sluknet som et lys etter heftig feiring i turnhallen. ankom som spiderman med sin egen vri - etter halvgått løp sprang han rundt i underbuksa med et strålende stort smil og røde kinn. :) Og da kan ikke mor og far annet enn å være lykkelig fornøyde med dagen. God natt!