Både innkjøp og heising av flagg ble derfor foretatt med en viss andaktsfølelse. Med synet av min bestemor for meg mitt indre dro jeg verdensvant i tauverket, og fascinasjonen over at det blafrende flagget føk til himmels i vinden blandet seg med melankoli.
Flaggtradisjonene her nede har alltid vært enkle. Det ble flagget dersom noen var ventet på besøk, dersom det var søndag, offentlig flaggdag eller kort og godt dersom noen fant det for godt å flagge. Fine tradisjoner som definitivt skal følges opp.
Her er den tomme, ferdige hytta klar for møblering. Vi har jobbet mer eller mindre i et døgn, og er snart ferdige.
3 kommentarer:
Åh, nå fikk jeg klump i halsen... Jeg er overbevist om at dere kommer til å få det utrolig fint der nede, og flaggingen høres ut som en kjempefin tradisjon å ta med seg.
Gratulerer med ferdig hytte!
Gratulerer! Den så veldig fin ut, og jeg gleder med til bilder med innredning. :)
Flott at du viderefører flaggingstradisjoner, folk generelt er altfor slappe med å flagge. Spesielt flott er det når flagget er på en ekte flaggstang. :)
...Snufs snufs, kan tenke meg at det var høytidlig ja. Hytten deres ser ut som en drøm. Gleder meg også til å se den innredet:)). Lykke til og kos deg med det!!
Elin:)
Legg inn en kommentar