Snart vår i Huset på Planen

Bar asfalt tyder på at vi nærmer oss våren, selvom det kan være surt til tider.

Dette blir en liten oppdatering fra meg, antakeligvis den siste på lenge. Som dere faste lesere allerede har registert, er det lenge siden jeg skrev noe her inne. Sånn er det blitt nå, jeg har så mange andre prosjekter jeg må følge opp. Og da er det enkelte ting som må lide, denne gangen Huset på Planen.

Ha det fint der ute! Huset på Planen vil fremdeles bli liggende i cyber space - forhåpentligvis til glede og nytte for de som skulle finne på å stikke innom. Og hvem vet? Kanskje jeg snart setter igang med nye prosjekter som gjør at det blir naturlig å vekke til live bloggen igjen?

Her er uansett et par bilder fra tilværelsen min om dagen, hønsehuset, de vakreste blomstene som finnes - nemlig avskårne svibler, muffins og to av de morsomste hønene som finnes, dvergkochinene Thelma og Louise - tøffingene selv.

På gjensyn! Takk for alle som følger trofast med, jeg ser nemlig at det fremdeles er overraskende mange besøkende innom daglig. Og takk til alle som har fulgt med Huset på Planen i den aktive tiden. Dere skal vite at jeg fremdeles følger med i interiørbloggeverdenen, jeg er innom mange av dere jevnlig.

Godt nytt år fra Huset på Planen!

Her kommer det et ørlite livstegn fra meg med noen bilder av stua i dag.

Julen er pakket vekk for denne gang. Skjønt, det var ikke mye julepynt i huset i år, siden vi var bortreist. Nå derimot, er det januarcrispy med hvite og grønne Kivilys, hvite tulipaner og en ny pute i sofaen. Den er fra By Nord, og jeg digger det kloke ugleøyet som stirrer meg i senk dersom jeg nærmer meg sofaområdet. Mannen var ikke fullt så begeistret, så det er mulig kompromisset blir at puta allerede nå pensjoneres til en tilværelse på hytta.

Jeg ble dessuten fristet av en kasse med granatepler i butikken for noen dager siden.



Granateple er en frukt på størrelse med en appelsin eller et eple. Den inneholder seks kammere med en mengde kjerner. Det er kjernene man spiser, og de smaker både søtt og syrlig. Derfor egner granateple seg som smakstilsetning i mange forskjellige retter, både middagsretter, salater og desserter. Det passer særlig godt til kylling, kalkun og til lam.

Dette fant jeg om granateplet på frukt.no:

Granateple ble dyrket allerede i forhistorisk tid og ble ansett av både jøder og egyptere for å være en hellig frukt. Dette fordi frukten angivelig skal inneholde 613 frø som skal tilsvare Det Gamle Testamentes 613 lover. Ofte symboliserte den fruktbarheten.

Av granateplene mine ble det en slags couscous-salat med granatelpe. Utgangspunktet var tabbouleh, som dere finner oppskrift på HER, men jeg brukte frisk koriander istedet for mynte. Couscous-salaten ble servert sammen med to smilende dverghønseegg og en grønn salat ved siden av. Friskt etter en tid med masse kjøtt på menyen.

Jeg brukte couscous, tomater, agurk, sjalottløk, masse fersk koriander, granateplefrø og litt mørk sesamolje over. Samt sitronsaft i kokevannet til couscousen. Litt salt og pepper etter smak.

Minstemann i huset var imponert over at vi hadde granater i hus, og spurte hvor den skulle eksplodere. I munnen, svarte jeg da. For det er nettopp det den gjør.

Tiden flyr

Tiden flyr i Huset på Planen.

Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har oppdatert bloggen på en stund, men akkurat nå er det høysesong for andre prosjekter. Tusen takk søte lesere for hyggelige kommentarer og e-poster. Jeg er her, jeg har det fint, jeg har til og med fått meg et makroobjektiv som jeg skal eksperimentere litt med etterhvert.

Her er noen av de tingene jeg driver med om dagen.

Baker honningkaker.

Lager marispansnop.

Baker lussekatter.

Ha en fortsatt fin førjulstid!

Kjeskinn i sofaen

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal bruke skinnene til, men enn så lenge ligger de i sofaen.

Ha en fin søndag. Her er det grått og trist, men jeg koser meg inne.

Panna cotta

Panna cotta er en lettlaget italiensk dessert som smaker godt. Fordelen med panna cotta er at den enkelt lar seg tilberede, og gjerne dagen før eller tidlig den dagen den skal serveres. Den er relativt smaksnøytral, hvilket gjør det enkelt å plassere den i en meny. Synes jeg, da.

Dette trenger du:

4-5 plater gelatin
7 1/2 dl fløte
2 1/2 dl sukker
2 vaniljestenger
1-2 dl tyrkisk yoghurt

Slik gjør du:

Bløtlegg gelatinplatene i kaldt vann. Skjær opp vaniljestengene på langs og skrap forsiktig ut vaniljefrøene. Kok opp fløte og tilsett sukker og vaniljen. La vannet renne av gelatinplatene og ha disse oppi gryten. Alt blandes sammen. Dersom du ønsker en litt syrlig smak, er det godt å blande oppi litt tyrkisk yoghurt. Tilsett dette også og rør godt.

Ha blandingen over i serveringsglass og sett kaldt.

Det er godt å ha bringebærsaus til. Det lager jeg ved å kjøre en pose med frosne bringebær, litt melis, sitronsaft og eventuelt litt vann i blenderen, sil gjennom en sikt og ha det på toppen av glasset.

Server med et lite mynte- eller sitronmelisseblad.

På tørkeloftet til Anne Black

Her er Anne Blacks leilighet i Køben. Opprinnelig vist i Bolig Magasinet.

Jeg har tidligere vist bilder av hennes forrige leilighet HER - også den er verdt å kikke på. I det innlegget står det dessuten litt mer om Anne Black og hva hun driver med.

Remember, remember the fifth of November

...the gunpowder, treason and plot
I see no reason why gunpowder, treason
Should ever be forgot...

Ha en fin verdens beste dag! Jeg har fredagspyntet med kastanjer som jeg har fått av noen jeg er veldig glad i.

Stueutfordring

Utfordringen hos Nib denne måneden er stue. Her er mitt bidrag fra Planen.

Stuen er det eldste rommet i huset, som skriver seg fra før 1850-årene. Her er det gammelt gulv, gammelt tak og gamle tømmervegger. Ikke de store mulighetene for forandring, men fullt av sjel og særegenheter.

Vipp brødboks

Blant nye ting fra Vipps kjøkkenkolleksjon fant jeg umiddelbart min favoritt, nemlig BRØDBOKS.

Ja takk!

Hjemmelaget tacokrydder

Aller først: Tusen takk for hyggelige, konstruktive og oppmuntrende kommentarer under forrige innlegg! Jeg tar gjerne fler og skal også svare dere særskilt.

Jeg har skrevet om hjemmelaget tacokrydder tidligere, men ikke her. Da det ble skrevet om tips til enkle løsninger i en kommentar til forrige innleggg, fikk jeg ideen om å poste tacokrydderinnlegget her også, for anledningen med nye bilder.

Dette er et supert og ikke minst lettvint alternativ til det skrekkelige tacokrydderet som man får kjøpt ferdig. Guttene mine er veldig fornøyde og foretrekker dette fremfor ferdigblandingen. Jeg tilsetter krydder på slump, men man kan også lage blandingen ferdig, og oppbevare det i en tett boks. Da vil man alltid ha krydder tilgjengelig.

Slik lager jeg tacokjøtt:

Stek en finhakket løk gylden og tilsett et par knuste og hakkede hvitløksfedd sammen med kjøttdeigen. Jeg pleier også blande litt tomatpuré i kjøttet. Tilsett følgende krydder i kjøttblandingen, og eventuelt spe med litt vann dersom den blir for tykk:

Spisskummen (helt essensielt for den karakteristiske ”taco-smaken”)
Paprikakrydder
Oregano
Chilipulver eller eventuelt litt cayenne – som er noe sterkere
Koriander
Salt og pepper etter smak
Litt brunt sukker

Det finnes sikkert varianter av denne. Dette er imidlertid min variant, og siden den ikke inneholder så veldig mange ulike krydder er det også overkommelig når jeg skal lage den til.